Annonsørinnhold
Nett
Brand stories

Generasjonsskifte – hva skjer med arveavgiften?

Mandag den 13. september 2021 er det Stortingsvalg i Norge. Ett av de viktigste spørsmålene for mange er hvorvidt arve-/gaveavgiften (heretter kalt arveavgiften) blir gjeninnført ved et mulig regjeringsskifte. I følge politiske «eksperter» er sannsynligheten for at arveavgiften blir gjeninnført ved et eventuelt regjeringsskifte relativt stor.

For de som har vært oppmerksomme på denne utfordringen er arbeidet med generasjonsskiftet allerede i gang eller gjennomført, men hva med de mange av dere som ikke har kommet så langt enda?

Litt historikk
Fra og med 2014 ble arveavgiften opphevet. Reglene gikk i korte trekk ut på at avgiften omfattet all arv, unntatt mellom ektefeller/samboere. Videre omfattet arveavgiften gave til den som på den tid gaven ble ytt var giverens eller giverens ektefelles nærmeste arving etter loven, eller betenkt i giverens testament. Arveavgiftssatsene var ved overdragelse fra barn til foreldre henholdsvis 6 % (fra kr 470 000,- til kr 800 000,-) og 10 % (over kr. 800 000,-). Fribeløpet var kr 470 000. Ved overdragelse mellom andre var avgiften henholdsvis 8% og 15%.

Som det fremgår ovenfor innebar arve-/gaveavgift en relativt betydelig kostnad i forbindelse med overdragelse av verdier fra en generasjon til den neste, eller overdragelser mellom nærstående med unntak av ektefelle/samboer.

I dagens «velstands-Norge» er det slik at de aller fleste som nærmer seg den alder at et generasjonsskifte er naturlig å starte planlegging av, har relativt betydelige verdier i form av egen bolig, fritidsbolig, og ikke minst løsøre, og en gjennomføring vil innebære en betydelig arveavgift.

Sammenhengen mellom arveavgift og skatt
Samtidig som arveavgiftsloven ble fjernet i 2014, ble også en rekke bestemmelser i skattelovgivningen endret. Jeg vil anta de fleste hadde fokus på at avgiften forsvant, mens det nok var de færreste av oss som så at de muligheter personlige foretak og aksjonærer hadde for betydelige, fremtidige skattemessige fordeler, forsvant samtidig. Eksempelvis kunne man ved å betale maksimalt 10 % arveavgift (foreldre - barn) av antatt omsetningsverdi for driftsløsøret, kunne skrive verdien av dette opp til antatt omsetningsverdi også med virkning for fremtidig beskatning. Dersom man dagen etter en slik overføring solgte driftsløsøret, ville altså salgssummen og skattemessig inngangsverdi bli lik, og det eneste man betalte var altså arveavgiften på 10 %. Denne regelen om diskontinuitet forsvant med arveavgiften. Vi hadde i den tidligere arveavgiftsloven også regler om at dersom man overførte næringseiendom, så fikk man fradrag for betalt dokumentavgift ved overskjøtingen av denne i beregnet gaveavgift.

I dag er det slik at det er kontinuitet for alle overføringer i generasjonsskiftesammenheng, og i dette ligger at ved alle arv-/gaveoverføringer vil mottakers skattemessige inngangsverdi med virkning for fremtidig gevinstbeskatning eller avskrivning være den samme som tidligere eiers skattemessige bokførte verdi.

Vi har riktignok tre unntak fra kontinuitet, nemlig egen bolig og fritidsbolig der eier kunne solgt skattefritt, og en delvis diskontinuitet gjelder også på visse vilkår for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk.

Hvilke regler vil vi få ved en eventuell gjeninnføring?
Det er vanskelig å spå om fremtiden. Det som ikke er så vanskelig, er å anta at en relativt snarlig gjeninnføring av arveavgiften antakelig innebærer at man vil bygge den nye loven i stor grad på de prinsippene vi hadde i arveavgiftsloven. Det er da i hovedsak to spørsmål som blir interessante; nemlig størrelsen på fribeløpet og progresjonssatsene. Fra enkelte partier er det signalisert et avgiftsnivå på opptil 20%. Og – en gjeninnføring vil ramme alle, ikke bare de som driver virksomhet.

For de som driver personlig virksomhet vil det være av stor interesse å få vite hvorvidt en gjeninnføring av arveavgiften også vil medføre en gjeninnføring av diskontinuitetsprinsippet i skatteloven for all personlig virksomhet / overdragelse av aksjer. I så fall er en gjeninnføring av arveavgiften kanskje ikke det som vil bekymre mest ved virksomhetsoverdragelser.

For alle andre overdragelser vil det imidlertid måtte påregnes en ny kostnad ved gjennomføringen av generasjonsskiftet.

Arveavgiftens betydning
I de fleste generasjonsskifter er kanskje ikke spørsmålet om arveavgift det vanskeligste, men heller spørsmålet om hvem som skal overta virksomheten. Eksempelvis - hvem skal motta aksjene i familieselskapet og selvsagt til hvilken pris. Hvem er best egnet til å drive gården videre, er det den som har best odelsrett?

Arveavgiften hadde, slik reglene var tidligere, ingen provenymessig betydning. I 2013 var statens inntekter fra arveavgiften på 1,9 milliarder kroner. Da forslag om å fjerne avgiften ble fremmet, la Finansdepartementet til grunn at fjerningen ga grunnlag for å effektivisere driften i Skatteetaten, slik at det for 2014 var realistisk å realisere en innsparing med 13 milliarder kroner. Arveavgiften var altså et solid underskuddsforetagende for staten.

En gjeninnføring av reglene antas i første rekke å ha en «symbolfunksjon», der det nok vil bli hevdet at man på denne måten omfordeler verdier. Det gjør man sannsynligvis ikke, men man vil åpenbart få en betydelig sysselsettingseffekt av å gjeninnføre arveavgiften (noen skal beregne den og besørge den innkrevet).

Hva kan vi gjøre nå?

Tiden begynner å bli knapp, men man kan fremdeles rekke å foreta delvis overdragelse av aksjene i aksjeselskap og overdragelse av eiendommer der dagens driver inngår leieavtale med den nye eieren.

For selskap er det fremdeles tid til å foreta vedtektsendringer og etablere klasseaksjer, der eksempelvis aksjer uten stemmerett overføres neste generasjon.

For overdragelse av private eiendeler som egen bolig eller fritidsbolig, vil det også kunne være et alternativ å overføre disse til neste generasjon nå, mot eksempelvis vederlagsfri borett eller rett til å leie boligen.

Som det fremgår ovenfor er det et uklart bilde som tegnes for generasjonsskifter etter høstens stortingsvalg. Vårt beste råd er at planleggingen starter umiddelbart, og vi imøteser enhver kontakt der vi kan bidra til å finne gode løsninger for deg og din familie, enten det gjelder overdragelse av rent privat karakter eller virksomhetsoverdragelser.

Molde, den 9. april 2021


Ole

Ole Houlder Rødstøl
Partner/Advokat

Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen i NETT NO, men er betalt innhold laget på vegne av Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz på linje med andre annonser. Om du mener dette ikke er godt nok merket, gi oss gjerne beskjed på e-post, redaksjon@nett.no.

Publisert: 12.05.2021 09:09

Sist oppdatert: 12.05.2021 10:55

Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz

Som Nordvestlandets største advokatfirma bistår Øverbø Gjørtz næringsliv, privatpersoner og offentlig sektor med juridisk rådgivning og prosedyre på de fleste rettsområder. Den lange erfaringen i regionen gjør at vi har spesielt god kjennskap til det lokale næringslivet.

I dag er vi over 40 dyktige medarbeidere med ulik spisskompetanse. Kontorene våre finner du i Ålesund, Molde, Kristiansund og Ørsta.

www.ovgj.no

Facebook

Bedrifter/Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz