Annonsørinnhold
Nettno
Brand stories

Overtredelsesgebyr på objektivt grunnlag - i strid med EMK

Alle som har fått ilagt vedtak om overtredelsesgebyr bør nå vurdere om det er grunnlag for å kreve vedtakene omgjort som ugyldige, selv om de er endelig avgjort med klagevedtak.

04.06.2021

Det offentlige har i mange lover hjemler til å ilegge overtredelsesgebyr. Dette er en strafflignende sanksjon som ilegges av forvaltningen ved brudd på den enkelte lovs regler. Til sammenligning kan straff etter straffelovens bestemmelser bare ilegges etter dom fra en domstol.

Overtredelsesgebyret er ikke straff i Grunnlovens forstand, men er å regne som straff etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Høyesterett avsa tidligere i år en dom om foretaksstraff. Her kom Høyesterett frem til at det ikke er i samsvar med EMK å ilegge straff på objektivt grunnlag. Regjeringen publiserte 2.juni 2021 en tolkningsuttalelse om bruk av hjemmelen til å ilegge overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven. Bakgrunnen er at den aktuelle hjemmelen åpner for ileggelse av gebyr på objektivt grunnlag. Det vil si at det eneste kravet for ileggelse av overtredelsesgebyr er at en bestemmelse er brutt. Det stilles ikke krav til skyld.

I tolkningsuttalelsen, som nå er sendt til alle landets kommuner og statsforvaltere om bruk av plan- og bygningsloven § 32-8 om overtredelsesgebyr på objektivt grunnlag, uttales det at:

«Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har i brev til departementene, uttalt at denne dommen også får betydning for reglene om overtredelsesgebyr. Grunnen til dette er at en rekke lover, deriblant plan- og bygningsloven, oppstiller et tilsvarende objektivt ansvar ved ileggelse av overtredelsesgebyr overfor foretak. For plan- og bygningslovens del gjelder dette alternativet i § 32-8 femte ledd, som åpner for at overtredelsesgebyr i visse tilfeller kan gis på et rent objektivt grunnlag.

Justis- og beredskapsdepartementet vil i løpet av mai/juni motta evaluering og forslag til revisjon av straffelovens regler om foretaksstraff. De vil i den forbindelse også vurdere behov for endringer i reglene om overtredelsesgebyr. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil avvente eventuelle endringer i plan- og bygningsloven, til resultatet av dette arbeidet foreligger.

I påvente av utredningen og ev. lovendringer, ber vi om at kommunene og statsforvalterne legger til grunn dommen fra Høyesterett i saker som gjelder overtredelsesgebyr. Dette betyr at kommunene og statsforvalterne må innfortolke krav om at den som har opptrådt på vegne av foretaket har utvist alminnelig uaktsomhet.»

Etter vårt syn må Justis- og beredskapsdepartementets tolkningsuttalelse også få betydning for samtlige lover som åpner for ileggelse av overtredelsesgebyr på objektivt grunnlag, for eksempel akvakulturloven og tolloven for å nevne noen.

Alle som har fått ilagt vedtak om overtredelsesgebyr bør nå vurdere om det er grunnlag for å kreve vedtakene omgjort som ugyldige, selv om de er endelig avgjort med klagevedtak. I relasjon til plan- og bygningslovens bestemmelse om overtredelsesgebyr har departementet uttalt til kommunene og statsforvalterne at:

Mottar dere krav om omgjøring av vedtak om ilagt overtredelsesgebyr med henvisning til Høyesteretts avgjørelse, og dere vurderer at denne er relevant, er det departementets oppfatning at det da foreligger plikt til å omgjøre etter forvaltningsloven.

De konkrete omstendigheter i hvert enkelt vedtak vil avgjøre hvorvidt det er grunnlag for å begjære omgjøring.


Ta kontakt med våre eksperter på forvaltningsrett, plan- og bygningsrett eller havbruksrett for nærmere spørsmål.

Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen i NETT NO, men er betalt innhold laget på vegne av Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz på linje med andre annonser. Om du mener dette ikke er godt nok merket, gi oss gjerne beskjed på e-post, redaksjon@nett.no.

Publisert: 04.06.2021 11:21

Sist oppdatert: 04.06.2021 13:38