Fem av seks bedrifter negativt påverka av krigen

Krigen i Iran og uvissa skapt av USAs vaklande utanrikspolitiske linje gjer at norske bedrifter meiner utsiktene har svekt seg.

Situasjonen har ført til at stemninga blant medlemsbedriftene i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er på sitt svakaste sidan pandemiåret 2020.

Det viser ei undersøking mellom NHO sine medlemsbedrifter.

– Det er svært mange krevjande situasjonar som må handterast samtidig, fortel regiondirektør Lene Trude Solheim i NHO Møre og Romsdal til Nett No. 

Fleire blir ramma dobbelt
Solheim påpeiker at Møre og Romsdal som landets mest eksportintensive fylke kan bli ekstra hardt ramma. 

– All uro og uvisse i verda kan ramma oss ekstra hardt. Marknadstilgangar blir utfordra og i tillegg blir påverka verdikjedene av auka av energi- og logistikk kostnader, legg ho til. 

Mellom anna blir fleire av deira medlemsbedrifter ramma både av situasjon i Midtausten og tollmurane frå USA. 

– Framover blir det derfor ekstra viktig med stabile og føreseielege rammevilkår her heime, seier Solheim. 

Situasjonen har ført til at stemninga blant medlemsbedriftene i NHO er på sitt svakaste sidan pandemiåret 2020.

I tillegg har Noregs Bank endra utsiktene for styringsrenta. I staden for varsla rentekutt, ventar sentralbanken no ei eller to rentehevingar i løpet av året.

– Auka renter betyr redusert kjøpekraft, men også dyrare lån, og kan derfor dempe både forbruk, bilkjøp og bustadetterspurnad og bustadbygging. Men endringa i forventningar er ikkje dramatisk, seier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til NTB.

USA og Israels krig mot Iran er den siste i rekka av fleire store globale saker som har skapt uro i verdsordenen, men også i marknader og forsyningskjeder.

Pessimismen rår
For NHO-bedriftene har det ført til pessimisme både for nåsituasjonen og for utsiktene.

I april svarer 27 prosent av bedrifter at situasjonen er dårleg, og 19 prosent svarer at han er god. Månaden før var det 25 prosent som meinte at situasjonen var dårleg, og 21 prosent som meinte den var god.

Situasjonen har svekt seg meir eller mindre kontinuerleg sidan august i fjor, og svakare vurdering av nåsituasjonen har det ikkje vore sidan 2020, ifølgje NHO.

I tillegg har også utsiktene svekt seg, der 27 prosent av NHO-bedriftene no trur at dei går dårlegare tider i møte. 20 prosent trudde det same i mars. I tillegg ventar 13 prosent av bedriftene betre tider, litt ned frå mars då 15 prosent svarte det same.

Fem av seks negativt påverka
På spørsmål om korleis krigen i Midtausten påverka bedriftene, svarte fem av seks bedrifter – 84 prosent – at dei vart negativt påverka av krigen i Midtausten. Undersøkinga vart likevel teken opp før våpenkvila var klar.

– Kor mykje speler våpenkvila og fallet i oljeprisen inn på desse vurderingane?

– Det er svært vanskeleg å svare på, for det er framleis såpass usikkert. Mange peikar på «TACO», at «Trump Always Chickens Out», men eg synest situasjonen ber meir preg av at presidenten manglar ein strategi for kva han skal oppnå med krigen, seier Dørum.

Etter at USA og Israel gjekk til angrep på Iran 28. februar, har det komme ulike forklaringar frå Trump-administrasjonen for kvifor USA gjekk til krig. Ekspertar har uttalt at Donald Trump verka uførebudd på problema med Hormuzsundet og oljeprishoppet som følgde.

– Ekstremt stor uvisse om USA
Då Trump kunngjorde at USA, Israel og Iran var samde om ei våpenkvile onsdag, var det etter fleire utsegner i sosiale medium gjennom påska der den amerikanske presidenten trua med å bombe Iran «tilbake til steinalderen» og utløyse «helvete» i landet.

– Det er ekstremt stor uvisse om USAs utanrikspolitikk, tryggingspolitikk og handelspolitikk. Prisinga i oljemarknaden peikar mot at det heile tida har vore ei forventning om at det kjem ei løysing, men mange tenkjer nok likevel at ein slik våpenkvileavtale neppe er verde papiret det er skrive på, seier Dørum.

– Israel og Iran blir ikkje venner av dette, og det blir ikkje varig fred i Midtausten. Men det vi kan håpe på, er ei mellombels avspenning, seier han vidare.

Framleis dårlege tider i byggjebransjen
Den største pessimisten i NHO er byggjenæringa, som har lidd som følgje av dyrtid i tre til fire år no. Konkursomfanget har auka, og fleire bedrifter har måtta nedbemanne.

Både krigen i Midtausten og signala om høgare renter er nytt i år. Begge delar er dårleg nytt for byggjenæringa, seier Dørum.

Han vil ikkje varsle vidare nedgang i den haltande bransjen, men trur oppsvinget kjem seinare enn det som vart spådd ved starten av året.

– Eg trur nok at botnen er nådd, men eg trur at omslaget vi såg for oss, kjem seinare og blir svakare enn vi først anslo, seier sjeføkonomen.