Unge Høyre-nei til senket stemmerettsalder

Stemmeretten er noe vi alle har kjær. Det er vår måte å direkte ta del i demokratiet og påvirke på den måten vi kan. Stemmeretten er et særskilt privilegium som har vært en stadig kampsak i samfunnet vårt, og den har flere ganger blitt utvidet for å gjelde en større gruppe. I senere tid har debatten om man burde senke stemmerettsalderen til 16 år vokset frem i politiske diskusjoner, spesielt på den rødgrønne siden. Men er det en god ide å senke stemmerettsalderen?

Unge Høyre sitt standpunkt på denne saken er veldig klar: Nei, man burde ikke senke stemmerettsalderen til 16 år.

Myndighetsalderen
Å få lov til å ta del i demokratiet ved å stemme er et spesielt privilegium som i Norge, og de fleste andre europeiske land, er i takt med myndighetsalderen og forbeholdt fra og med det året man fyller 18 år. Da kan man også stille til valg. Hvorfor burde man da ha makt over landet og andres liv fra man er 16, når man ikke er myndig og kan bestemme fullt over eget liv enda? Det er selvmotsigende at man skal være voksen nok til å stemme når man er 16, men ikke å stille til valg.

Når man blir myndig følger det med en rekke rettigheter og plikter. Å kunne stemme ved valg er både en rettighet og en plikt som ikke burde tas for gitt, og som bør følge myndighetsalderen.

Utvidelse av demokratiet?
Et vanlig brukt argument på venstresiden er at å senke stemmerettsalderen til 16 år vil bli en utvidelse av demokratiet. Men det er altså ikke slik at 16 og 17 åringer er ekskludert fra demokratiske prosesser i Norge bare fordi det er 18 års stemmerettsalder. Alle står fritt til å ta del i demokratiet på mange ulike måter, om de så ikke får stemme. For eksempel så kan alle fra man er 15 år melde seg inn i organisasjoner, deriblant politiske partier.

Greta Thunberg startet en global klimabevegelse, holdt tale foran FNs klimatoppmøte, vant flere priser og engasjerte en hel verden i kampen for klimaet. Alt dette gjorde hun uten stemmerett, da hun var under 18 år gammel.

Det er ikke slik at demokratiet står og faller på at 16 og 17 åringer får stemme. Det er nemlig mange andre måter man kan påvirke på.

Moden nok?
Det er ikke til å legge skjul på at jo yngre man er, jo mer lettpåvirkelig er man. Derfor kan man gjerne stille spørsmål til om de under 18 er modne nok til å stemme ved valg, og om de vil benytte stemmeretten sin seriøst. Det vil alltid være store individuelle variasjoner rundt modenhet og ansvarlighet i alle aldersgrupper, men det er likevel nødvendig å sette en felles grense. Denne grensen burde være i tråd med myndighetsalderen.

Å stemme ved valg er et privilegium som gir en rett til å være med å bestemme hvem som skal velges til kommune- og fylkesting og Storting. Alle trenger tid for å tilegne seg kunnskap og erfaringer for å være best egnet for slike beslutninger. Når man er 16 år, er det lett å bli påvirket og stemme det foreldre eller venner gjør. Det er problematisk når man helst skal stemme ut ifra hva man mener selv. Det er tross alt det som er en viktig byggestein i demokratiet vårt.

Det er vanskelig å sette en grense for når man er politisk moden. Men om man skulle senket stemmerettsalderen burde man også senket myndighetsalderen, og det kan tviles på om 16 åringer er voksne nok til å håndtere alle plikter man har som voksen og myndig.

Det hersker ikke tvil om at alle sin stemme teller, uavhengig av alder, og at alle har mulighet å engasjere seg i samfunnet. Retten, ansvaret og privilegiet som stemmeretten gir, bør likevel følge myndighetsalderen.

Unge Høyre fra Møre og Romsdal skal være til stede under grunnlovsdebatten om dette temaet onsdag 1. juni på Stortinget.