ANALYSEÅ stoppe i Geiranger første måndag ettermiddag etter at den norske fellesferien var over, var ei underleg oppleving i år. Sentrum skulle vore full av utanlandske turistar, på ferie når nordmenn flest har dratt på jobb. Klokka 16 stengte turistinformasjonen dørene, og det gjorde mange av butikkane og. Den foldbare cruisekaia låg samanfolda langs land, ingen cruiseskip låg på fjorden, ingen bilar og bussar sto i ferjekø.Regna gjorde det og, og oppe ved Hotel Union Geiranger sto skilt som varsla om ledige rom. Ingen vanleg ettermiddag første dag etter fellesferien i Geiranger.Juli var svært god, takka vere reiseglade nordmenn, men utan utlendingane blei for- og ettersesongen for mager til å unngå at 2020 blir ein nedtur, ikkje berre for reiselivet i Geiranger samla sett, men for reiselivet generelt.Tidlegare denne veka sa Hotel Union Geiranger-direktør Sindre Mjelva til NETT NO at hans vurderinga er at det tek fem år å kome attende til 2019-nivå for reiselivet. Bakgrunnen for vurderinga er at kapasiteten i internasjonal turistindustri er kraftig redusert under koronakrisa, og at aktørar og potensielle reisande er for usikre til å ville reise som før. Apparatet som må til for å organisere og frakte like store mengder turistar til Noreg som i fjor er bygd ned, og tek tid å bygge opp igjen.Fem år med ei gradvis gjenoppbygging til aktivitetsnivået frå 2019 er lang tid. Det i seg sjølv er ein grunn til å vente at reiselivet i 2025 ikkje kjem til å sjå ut som reiselivet i 2019, sjølv om mengda turistar tek seg opp til 2019-nivå.Grunngjevinga for den spådommen er at reiselivsbedrifter flest ikkje vil eller kan nøye seg med å nedskalere verksemda og lønsemda og vente på at kundane kjem attende. Det som har lønt seg i år kjem til å bli satsa meir på. Det som ikkje har lønt seg blir det mindre av og i verste fall heilt slutt på - fordi kostnadane med å halde fram ikkje er til å bere.Aktørane i reiselivet kjem til å gjere som aktørar i alle andre bransjar, gå etter den delen av marknaden der pengane er. Erfaringane frå Loen i sommar var at norske gjestar la att meir pengar både på overnatting og aktivitetar enn utanlandske tidlegare har gjort.Dei erfaringane talar for å satse hardare på å trekkje til seg norske kundar. Gjennomsnittsnordmannen er blant dei mest velståande i verda og burde difor vere målgruppe nummer ein.I folkerike land er det likevel mange som er like pengesterke som nordmenn. Neste konsekvens av koronakrisa er å snu seg mot dei best betalande utlendingane. Dei kjem gjerne som individuelle reisande og er enklare å handtere ut frå eit smittevernomsyn enn cruiseturistar og gruppereiser med buss.NETT NO sin spådom blir at i alle fall deler av reiselivet vil snu seg mot betre betalande kundar enn dei hadde før koronakrisa, rett og slett fordi det vil ta tid å få tilbake dei mengdene med besøkande vi hadde i fjor.Lukkast snuoperasjonen kan inntektene bli like store som før korona og lønsemda større - med færre gjestar. Og i så fall kjem ikkje dei som lukkast til å gå attende til oppskrifta dei dreiv etter i 2019.Erfaringane frå i år vil truleg også sette ny fart i debatten om korleis norsk turistnæring tek seg betalt og korleis prising skal brukast for å styre turiststraumen og turistmengda. Den debatten har gått over fleire år, mellom anna fordi næringa har slite med lønsemda. Det er berre få år sidan 30 prosent av distriktshotella i Noreg gjekk med underskot - i høgsesongen, sa tidlegare sjef for marknadsføringsselskapet Fjord Norge, Kristian B. Jørgensen, i eit intervju i NETT NO-magasinet 2018.Dit vil ingen tilbake. No handlar det om å klare å halde lønsemda oppe - sjølv om det kjem færre turistar som kan syte for inntektene i nokre år.