Risikabelt å drøyme om fortida

ANALYSE

Sysselsettinga blant bedriftene i den maritime klynga nådde toppen i 2014.Dei maritime bedriftene - designselskap, utstyrsleverandørar, verft og reiarlag - i Møre og Romsdal hadde 18.000 tilsette og 70 milliardar kroner i driftsinntekter i 2014.Både målt i driftsinntekter og arbeidsplassar var desse bedriftene den viktigast gruppa i næringslivet på Nordvestlandet. Det er dei framleis, sjølv om den maritime klynga har krympa, og krympar meir til neste år. I 2021 kjem 13.200 personar til å vere tilsette i bedriftene i den maritime klynga, over 5000 færre enn for seks år sidan, ifølgje årets klyngeanalyse. Denne veka la analytikar Erik Jakobsen fram analysen på årets konferanse for bedriftene i den maritime klynga på Nordvestlandet.Då Menon Economics i fjor la fram den årlege analysen av tilstanden og stemninga blant bedriftene i den maritime klynga på Nordvestlandet i var det gryande optimisme å spore. Bedriftene trudde på vekst, fleire tilsette og auka lønsemd. No trur mange på kutt og dårlegare lønsemd. At skipsbyggingsaktiviteten på verdsbasis er på eit svært lavt nivå gjer biletet enda litt mørkare. Det er få marknadar som peikar seg ut som vekstmarknadar for ein verft- og utstyrsindustri på jakt etter oppdrag. Sjølv om alt som har med oppdrett å gjere har vind i segla kan ikkje bygging av brønn- og arbeidsbåtar åleine fylle tomrommet etter bygging av offshorebåtar og cruiseskip og til høyrande utstyrsleveansar.Det er dei største aktørane i klynga som har det tøffast. Men det er ei litt mager trøst. Dei er også store arbeidsgivarar, og deira oppdrag gir også største ringverknadar. Utan dei blir det i alle fall snakk om ei langt mindre klynge.Då aktiviteten i klynga nådde toppen var den sterkt knytt til leiting og utvinning av olje. Offshorreiarlaga fekk godt betalt for å leige ut skip til oppdrag for oljeselskapa, og bestilte nye skip på rekke og rad frå verfta på Nordvestlandet, som i sin tur kjøpte inn utstyr og tenester frå bedrifter i nærleiken. Det var mykje arbeid, og kundane, leverandørane og samarbeidspartnarane var i stor grad rett i nabolaget.No er det ikke slik. Fleire selskap i klynga har no kundar og leverandørar lenger unna. Banda bedriftene mellom er ikkje så sterke. Produktiviteten i den maritime klynga på Nordvestlandet har gått nedover i fleire år (med unntak av i fjor) , og har utvikla seg meir negativt enn landsgjennomsnitttet for tilsvarande bedrifter dei siste åra (også i fjor).Svara frå bedriftene, som klyngeanalysen byggjer på, tyder på at ein aukande del av bedriftene meiner at det å vinne innpass i nye marknadar - som også har betydd mindre grad av handel og samarbeid mellom bedriftene i den maritime klynga - har gått ut over produktiviteten. Det er ikkje rart at bedriftene svarar som dei gjer. Cruiseskip og liknande skip, som fyllte ordrebøkene til Vard, Kleven og Ulstein før koronakrisa, var skip verfta mangla erfaring med å bygge. Heller ikkje hadde dei eit nettverk av leverandørar som var spesialistar på slike skip. Erfaring, og å kjenne sine samarbeidspartnarar, gjer jobben enklare. Det var med andre ord betre før, men Menon Economics-analytikar Erik Jakobsen åtvarar mot om å tru at klynga vil kome tilbake situasjonen før oljeprisfallet i 2014/2015.Det er rett og slett usannsynleg at det på ny skal kome ei stor næring med så stor aktivitet rett utanfor kysten vår at det kan sysselsette den maritime klynga på Nordvestlandet slik oljebransjen gjorde før oljeprisfallet.Det betyr at verft, skipsdesignarar, utstyrsindustribedrifter og reiarlag må belage seg på å hente oppdrag og skaffe seg overskot i fleire marknadar, samstundes. Det er krevande, av fleire grunnar. Det krev ei evne til å vinne oppdrag for å bygge mange typar skip, og tilhøyrande utstyrsleveransar, samstundes. Og ikkje minst krev det ei evne til å gå med overskot på dei oppdraga som bedriftene tek på seg. I det lange løp må bedriftene gå i pluss. Dei store verfta satsa på cruise-, yacht- og ekspedisjoncruiseskip. Det gav tap i første runde, og då dei var klare for å kunne nyte godt av sine dyrekjøpte lærdom og bygge slike skip med lønsemd kom koronakrisa. "Ufatteleg uflaks" kallar Jakobsen det som dei store verfta har råka ut for. Det er rett, men den uflaksen viser og risikoen ved å basere seg på ein marknad.Skal bedriftene lukkast må dei og evne til å bygge opp eit like godt og lønsame samarbeid med kundar, leverandørar og samarbeidspartnarar utanfor det geografiske området til den maritime klynga på Nordvestlandet - som det samarbeidet som har vore blant bedriftene på Nordvestlandet.Men kva med å satse på at Jakobsen tar feil, og at det på nytt skal kunne byggast store mengder skip med tilhøyrande utstyr innanfor ein marknad - og då helst offshore- eller cruiseskip?Svaret på det er eit nytt spørsmål: Kva skal verft og utstyrsleverandørar leve av i mellomtida, før dei gode tidene kjem tilbake?