NPK-NTB: Dagens moglegheit til å låne opptil fem gonger så mykje som du har i årsinntekt når du skal kjøpe bustad er for høg, meiner Finanstilsynet.
Tilsynet tilrår Finansdepartementet å skjerpe bustadlånsforskrifta ytterlegare, mellom anna ved å senke grensa for maksimal gjeldsgrad frå 5 til 4,5 gonger brutto årsinntekt. Det kjem fram i evaluering av forskrifta, som vart innført i eit forsøk på å hindre at gjelda til hushalda blir uforsvarleg høg.
– Høg og aukande gjeld i hushalda aukar risikoen for finansiell ustabilitet. Gjelda til hushalda veks framleis raskare enn inntektene, og nye bustadlån blir i stor grad gitt til hushald med høg gjeldsgrad. Bustadlånsundersøkingane til Finanstilsynet viser at både den gjennomsnittlege gjeldsgraden til låntakarane og delen lån som ligg tett opp til grensene i forskrifta, aukar, skriv Finanstilsynet.
Finanstilsynet foreslår òg at den såkalla fleksibilitetskvoten til bankane blir redusert frå 10 til 5 prosent. Denne forskrifta opnar for at bankane kan gi ein viss del lån som ikkje oppfyller alle krava i forskrifta.
– Dette vil redusere risikoen for at sårbare hushald tar opp lån som dei seinare ikkje er i stand til å betene, skriv tilsynet.
Innstrammingane blir foreslått sett i verk frå 1. januar 2020. Finanstilsynet foreslår ingen opphøyrsdato i ei ny forskrift.
Tilsynet tilrår Finansdepartementet å skjerpe bustadlånsforskrifta ytterlegare, mellom anna ved å senke grensa for maksimal gjeldsgrad frå 5 til 4,5 gonger brutto årsinntekt. Det kjem fram i evaluering av forskrifta, som vart innført i eit forsøk på å hindre at gjelda til hushalda blir uforsvarleg høg.
– Høg og aukande gjeld i hushalda aukar risikoen for finansiell ustabilitet. Gjelda til hushalda veks framleis raskare enn inntektene, og nye bustadlån blir i stor grad gitt til hushald med høg gjeldsgrad. Bustadlånsundersøkingane til Finanstilsynet viser at både den gjennomsnittlege gjeldsgraden til låntakarane og delen lån som ligg tett opp til grensene i forskrifta, aukar, skriv Finanstilsynet.
Finanstilsynet foreslår òg at den såkalla fleksibilitetskvoten til bankane blir redusert frå 10 til 5 prosent. Denne forskrifta opnar for at bankane kan gi ein viss del lån som ikkje oppfyller alle krava i forskrifta.
– Dette vil redusere risikoen for at sårbare hushald tar opp lån som dei seinare ikkje er i stand til å betene, skriv tilsynet.
Innstrammingane blir foreslått sett i verk frå 1. januar 2020. Finanstilsynet foreslår ingen opphøyrsdato i ei ny forskrift.
Publisert: 10.09.2019 12:50
Sist oppdatert: 10.02.2021 15:32





