Best på verdiskapning og størst på utslipp

– Det er jo veldig mye på gang, men man ser jo at de store tiltakene for kutt av utslipp som monner, de blir utsatt og er veldig krevende, sier Arne Hovdenakk, seniorkonsulent i EY om den grønne omstillingen på Vestlandet.

Torsdag morgen presenterte han og kollega Maria Strønstad, Senior Manager i EY, utsiktene for næringslivet på Vestlandet under et frokostmøte sammen med Bergens Næringsråd. 

Vestlandet er den delen av landet med størst utslipp, noe næringslivet bør gjøre noe med hvis de skal sikre videre vekst ifølge EY.  

Hvordan de skal få til dette, er imidlertid ikke helt rett frem. 

Et dilemma for bedriftene
– Hvis ikke det gjøres på en lønnsom måte, så kommer vi til å miste arbeidsplasser, sier Hovdenakk.

Bedriftene står ovenfor et dilemma når det gjelder omfattende investeringer i grønn omstilling.

– I industrien har man vært veldig flink til å kutte utslipp hittil, men videre kutt krever dyrere og mer avanserte teknologier, som eksempelvis karbonfangst og bruk av hydrogen, og det er veldig dyrt, sier Hovdenakk. 

Dårligst i landet på bruk av kunstig intelligens
Vestlandet har de siste årene økt verdiskapningen og produktiviteten relativt til resten av landet. 

Under presentasjonen omtaler Strønstad og Hovdenakk Vestlandet som vekstvinner siden 2019, både med og uten ojle- og gassnæringen i beregningen. 

Analysen til EY viser at det er de tradisjonelle næringene som driver veksten, og at regionen har en stor jobb å gjøre for å utnytte potensialet sitt fremover. 

En kartlegging fra EY viser at Vestlandet har hatt en reduksjon i antall vekstselskaper og nyetableringer. 

I tillegg er Møre og Romsdal og Vestland fylke dårligst i landet når det gjelder bruk av kunstig intelligens. 

Et stort potensiale
– Hvorfor det er sånn er et godt og vanskelig spørsmål. Oslo er jo i en egen liga for seg selv, så det er ikke så stor prosentvis forskjell fra for eksempel Rogaland som ligger på tredjeplass og Møre og Romsdal som ligger på siste, sier Strønstad om bruken av kunstig intelligens. 

Hun mener årsaken kan være en større grad av fysisk og praktisk arbeid på Vestlandet. 

– Man har kanskje ikke det presset på å drive med KI og digitalisering på samme måte. Vi har en sterk industri og prosessindustri, det er kanskje ikke en like sterk "sense of urgency" knyttet til det. 

Strønstad tror likevel det er stort potensiale rundt å ta kompetansen inn i typiske vestlandsbedrifter. 

Trenger mer kompetanse
En annen utfordring Vestlandet står ovenfor er mangel på kompetanse. 

– Det vi ser er at det er en veldig stor "brain drain" fra Vestlandet til Oslo. Vi har veldig mange som kommer hit for å studere, men når de er ferdige med studiene så flytter de til Oslo, sier Strønstad.

Hun tror det kan føre til høyere kompetanseutvikling, mer gründerskap og mer innovasjon på Østlandet, en utvikling hun beskriver som veldig synd. 

– Jeg tror det er helt kritisk at man klarer å ta vare på den kompetansen som man utvikler her for å klare å holde posisjonen videre. 

Markedsføring trekker studenter
Selv om mange nyutdannede drar til Oslo, sier Strønstad og Hovdenakk at flere også velger Vestland og Møre og Romsdal. 

– Man ser at det skjer kule ting i regionen, og det gjør det attraktivt for nye studenter å hekte seg på, sier Strønstad.

Selv om de tradisjonelle Vestlandsnæringene har en jobb å gjøre når det gjelder grønn omstilling, mener kollegaene fra EY at det også åpner muligheter for studentene. 

– Det er mange som syns dette med grønn omstilling er spennende å jobbe med, og det er jo kanskje et av fortrinnene til Vestlandet også. Man er ganske langt fremme på å jobbe med disse tingene, sier Strønstad. 

En region med gode forutsetninger
Til tross for et økende behov for omstilling, mener både Strønstad og Hovdenakk at regionen er preget av fremgang og nye muligheter. 

– Konklusjonen er jo at vi har veldig gode forutsetninger for videre vekst og omstilling, sier de. 

De peker forsvarssektoren, helsenæringen og investeringer i maritim og marin næring som noen av de med størst vekstpotensial fremover. 

– Det er mange gründerselskaper og teknologiselskaper som nå ser på å snu virksomheten mot forsvarssektoren for eksempel. Da får jo de bedriftene et større marked for tjenestene de allerede leverer, sier Strønstad.