- Sparebank1 SMN har sett berekraft høgt opp på agendaen. Forslaget i klimaplanen verkar likevel svært dramatisk, både i høve til tidsfristen mot 2030 og nivået på CO2-avgifta som dei planlegg å legge på fiskerinæringa, seier Ola Øvrelid, banksjef og bransjeansvarleg for fiskeri i Sparebank1 SMN.
Han oppmodar regjeringa om å samarbeide med fiskerinæringa for å finne alternativ til å berre auke i CO2-avgifta fram til 2030, slik regjeringa gjer framlegg om i klimaplanen som nettopp er presentert i ei stortingsmelding.

- Styresmaktene har ei lang historie i å samhandle positivt med næringa sine organisasjonar mellom andre Fiskebåt, og det bør dei absolutt gjere også i denne saka. Det må vere mogleg å kome til gode kloke ordningar, som både motiverer og samstundes sørger for gode finansielle løysingar. Næringa sine aktørar kan då få sjansen til å gjennomføre slike klimainvesteringar som styresmaktene ventar, for å nå dei nesten uoverkomelege berekraftmåla. Dette bør sjølvsagt og skje i nært samarbeid med vår fantastiske maritime leverandørindustri, seier Øvrelid.
Han åtvarar om at ein svekka økonomi vil bety reduserte investeringar.
- Kontantstraumen frå reiarlaga kan ikkje strupast med ekstra skattar og avgifter, for deretter å vente at dei same aktørane gjennomfører større investeringar. Dette kan ikkje vere vegen å gå og er ikkje ein berekraftig strategi, seier Øvrelid.

Vanskelegare å få lån

Nye båtar, ny teknologi og alternative energikjelder til diesel er eitt av vilkåra for å drive fiske med mindre CO2-utslepp.
- I dag er det alle som snakkar om å fornye flåten for at den skal blir berekraftig, seier Øvrelid.
Stig kostnadane blir det mindre pengar til å betale lån, og det vil bankane ta med i vurderinga når lånesøknadane skal behandlast.
- Det vil sjølvsagt vere mykje vansklegare å finansiere nybygg, seier han.

Tøffast for trålarane

Dei største båtane får den største kostnadsauken, men den relative betydninga kan bli dramatisk for alle.
-For ein liten båt med tre tilsette er det sannsynlegvis eit vere eller ikkje vere. For havfiskeflåten, og spesielt trålarane vil det slå veldig ut, seier Øvrelid.

Taktskifte

I den nye klimaplanen går regjeringa inn for ei skjerping av CO2-avgifta til 2.000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag.
– Klimaplanen er eit historisk taktskifte i norsk klimapolitikk, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i ei pressemelding då planen blei lagt fram fredag 8. januar.
Poenget med avgiftsauken er å få ned utsleppa av CO2, som Noreg har påtatt seg å gjere som ein del av den internasjonale Paris-avtalen.