Fishfacts frir til finansbransjen

Større selskap, meir kapital og nye aktørar i fiskerinæringa er bakgrunnen for at færøyiske Fishfacts har lansert ein abonnentbasert database som gir oversikt over økonomien til fiskeriselskapa rundt Nord-Atlanteren.
Næringa har blitt meir profesjonalisert, og det har gjort at både nye långivarar og investorer er komne på banen. Det gir etterspørsel etter meir omfattande og tilgjengleg økonomidata.
- I dag har du langt fleire aktørar i finansbransjen, seier Óli Samró i Fishfact om endringa i kven som er involvert i fiskerinæringa.

Farty og fangst

Samro er utdanna sosialøkonom, har arbeidd som internasjonal rådgivar i fiskerinæringa sidan 1991 og er grunnleggaren av analyse- og databaseselskapet Fishfacts på Færøyane.
Fishfacts har utvikle ein internasjonale fiskeri-database og med oversikt over eigarskap, fiskefarty, fangst og kvoterettar. Med sonen Hanus Samró på laget har Fishfact utvida databasen til også å omfatte reknskapstal for fiskerselskap, i første omgang frå Noreg, Island, Grønland, Færøyane, Danmark og Sverige.

Ofte på Nordvestlandet

Før koronaepidemien kom var Samró ofte på Nordvestlandet, for å halde kontakt og rekruttere kundar her.
I 2018 var han innleiar i Shippingklubben i Ålesund og åtvara fiskarane i Noreg om at dei måtte vere vakne og sikre seg ein førande posisjon i debatten om ressursrenteskattlegging i fiskeria. Ressursrenteskatt er ein ekstra skatt på retten til å hauste av ressursane. Det er ikkje innført i Noreg. På Færøyane blei lønsemda i fisket så god at store deler av fiskekvotane blei inndratt til staten og lagt ut på auksjon.