- Sjømatnæringen har kommet godt ut av det, sier Louise Haahjem, leder av sjømatavdelingen i Nordea om konsekvensene av den verdensomspennende kornaepidemen.

Nordea har omlag 30 milliarder kroner i utlån til sjømatsektoren, som omfatter både fiskeri og oppdrett, fiskeforedlingsindustri og selskap som for eksempel brønnbåtrederier.

I fjor økte banken utlån til sjømatselskapene med 12 prosent og veksten fortsetter inn i 2021, sier Haahjem.

Mindre på restaurant
Den delen av sjømatnæringen som har merket koronaepidemine mest er den som er mer avhengig av salg til restaurant- og hotellmarkedet.

Relativt mer av torsk og laks spises der enn av andre fiskeslag. Derfor er det oppdretterne og torskefiskerne som i størst grad har måttet tåle en prisnedgang og har måttet innarbeid fisken i dagligvaremarkedet, som har vokst under epidemien. Sild og makrell er fisk som først og fremst kjøpes i dagligvarebutikker, og der har prisene ikke fått noe fall på grunn av korona.

Rask retur til normalen
Samlet sett har sjømatnæringen god lønnsomhet.

For norsk sjømateksport ligger det an til ny rekord i år, mener Nordea. Den forrige rekorden kom i 2019, da eksportverdien av norsk sjømat ble 107 millioner kroner.

Haahjem spår en rask retur til tilstanden sjømatmarkedet var i før epidemien straks det åpner opp igjen i våre viktigste markeder, blant annet på grunn av en tilbakekomst av restaurantmarkedet.