– Norge er store på oppdrett av laks og ørret. Vi kan produsere mye mer mat fra havet enn vi gjør i dag, og i fremtiden tror jeg vi vil utnytte flere arter, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik, i en pressemelding.
Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å hente inn mer kunnskap om nye arter i oppdrett.
Utredningen viser at Norge har et unikt utgangspunkt for å utvikle nye oppdrettsarter, men at det også finnes noen begrensninger.

Mange forsøk

Det har vært flere forsøk på å oppdrette flere arter enn laks og ørret. En del av disse artene, som kveite, blåskjell og røye, oppdrettes nå i mindre skala. De siste årene har vi sett en voksende interesse for oppdrett av tang og tare.
For mange arter har det vært vanskelig å få tilstrekkelig lønnsomhet.
– Nye arter krever ny kunnskap i forvaltning og næring. Rapporten vi nå har fått kan hjelpe oss med å ta riktige grep, sier Nesvik.

Torskekollaps

Rapporten vurderer 30 aktuelle oppdrettsarter for Norge, og drøfter strategier for hvordan satse på og legge til rette for oppdrett av andre arter enn laks og ørret i Norge.
– Jeg håper rapporten kan gi grobunn for en god debatt om strategier og tiltak for nye oppdrettsarter, sier Nesvik.
I rapporten blir det vist til at siden 2003 har det vært satset lite på oppdrett av andre arter enn laks og ørret.
Rett nok ble det en periode satset stort også oppdrettstorsk, men satsingen kollapset i perioden 2010 - 2013.

Rognkjeks er nest størst

Samtidig har oppdrett av laks og ørret i samme perioden økt fra 578.000 tonn til 1,35 millioner tonn.
Nest største oppdrettsart, målt i invidid, er nå rognkjeks, der det i 2018 ble oppdrettet 28 millioner individ.
I rapporten kommer kamskjell, flekkstein og piggvar best ut, framfor blåskjell, tunge, hummer og kråkeboller.
Men det største markedspotensialet er det derimot makrellstørje og hummer som har.

Havabbor-oppdrett

Best på nasjonale fortrinn skårer torsk foran blåskjell, mens havabbor, stør og piggvar har kommet lengst i utviklingen.
I rapporten blir det anbefalt å satse på arter som har kommet langt i utvilingen, og der Norge har et konkurransefortrinn.
Det blir også anbefalt å legge til rette for landareal for oppdrett av andre arter enn laks og ørret.

Noen av konklusjonene i rapporten:

Flere arter har nådd kommersiell fase (kveite, blåskjell, røye og rognkjeks).
Flere arter er under oppskalering til kommersiell skala (flekksteinbit, torsk og sukkertare).
Det er opparbeidet en betydelig kunnskap om marine arter som gir Norge de beste forutsetninger for å lykkes.
Det er kommet ny teknologi (RAS-teknologi) og produkter (levendefôr til marin yngel) og annen kunnskap som er viktige forutsetninger for oppdrett av nye arter.