Svensk ex-finansminster: Ingen krise i vente

Sveriges tidligere finansminister Anders Borg frykter ikke at krigen i Iran og blokaden av Hormuz-stredet skal utløse en verdensomspennende krise slik som oljekrisen i 1973.

Borg var finansminister i Sverige fra 2006 til 2014 og var med på å fjerne formuesskatten der. Les mer om hva han mener om det norske skattenivået lenger nede i artikkelen.

Borg holdt en beroligende tale for bekymrede sinn da han snakket om tilstanden i verdensøkonomien og konsekvensen av Iran-krigen da han holdt sin innledning på en konferanse i Ålesund torsdag.

Prisen på et fat Nordsjøolje var oppe i over 114 dollar fatet i løpet av dagen, en pris vi ikke har sett siden våren/forsommeren i 2022.

Dette er ikke en pris aktørene selv tror vil holde seg, ifølge Borg. Han viste til at et fat olje for levering i februar neste år handles til en pris på 70-dollar-fatet-tallet.

Mener oljeindustrien har mindre betydning
Borg har flere argumenter for at Iran-krigen ikke utløser en verdensomspennende økonomisk nedtur: 

• I dag står Opec-landene for en mindre andel av verdens oljeforsyning - under 30 prosent - enn da de begrenset produksjonen i 1973, og blant annet fikk Norge til å forby bilkjøring på søndager. 
• En del av oljen som produseres rundt Persiabukta fraktes gjennom rørledninger og stoppes ikke av blokaden. Blokaden er heller ikke total, til sammen anslår Borg at om lag halvparten av produksjonen i området når verdensmarkedet.
• Olje har relativt mindre betydning for verdensøkonomien i dag enn i 1973.
• Både USA og Kina har en sterk økonomisk utvikling.

– IMF (Det internasjonale pengefondet) og den amerikanske sentralbanken har presentert prognoser etter at krisen har inntrådt. IMF tror at  USA fortsetter å vekse over to prosent, og det tror også den amerikanske sentralbanken. Jeg deler den vurderingen. De høye investeringene i USA i AI-sektoren (AI er en forkortelse for kunstig - artificial- intelligens) driver tilveksten. Vi ser omtrent samme mønster for Kina, der IMF, for  eksempel, regner med over fire prosent tilvekst i år og neste år. Det kommer av at den kinesiske økonomien akkurat nå oppviser en eksepsjonell styrke på eksportsiden, men også av veldig store AI-investeringer og investeringer i elbiler respektive batterier. 

– Så om verdens to store økonomier går bra, og øvrige Asia også er sterkt, India forventes fortsette å vokse med seks prosent i år, og (andre) asiatiske land rundt fire prosent, da er det 70 prosent av verdens økonomi som er i god tilvekst, sier Borg til Nett No.

Europa sakker akterut
I innledningen sin viste Borg til beregninger som konkluderer med at selv med en oljepris på 120 dollar fatet, vil det være økonomisk vekst i både USA og Kina. Selv med 120 dollar fatet vil bare en håndfull land få økonomisk tilbakegang, ifølge Borg.

Dessverre for oss som bor i Europa er Europa verdensdelen som sakker akterut.

– Det som sakker akterut er primært eurosonen, og særskilt Tyskland som har en veldig svak utvikling i sine tunge industri. Store utfordringer i kjemi og stål , men også i bilindustrien, sier Borg.

– Hvis du var tysk finansminister eller statsminister, hva ville du gjort da? 

– Da hadde jeg emigrert til Sverige. 

– Ok, hvis det ikke var alternativet? 

– Nei, jeg tror at det er ekstremt vanskelig å reformere Tyskland. Dels har de et veldig svakt kapitalmarked, og det kommer av  på at deres pensjonssystem ikke er basert i på sparing i aksjer. Det gjør at det tyske kapitalmarkedet er uvanlig dårlig, særskilt sammenlignet  med Sverige. 

Store forskjeller til Skandinavia
Det andre svakheten i Tyskland er at de har et veldig fastlåst arbeidsmarked. Sverige, Norge og Danmark ser helt annerledes ut når det gjelder lønn, fleksibilitet og mobilitet. I tillegg til det, er det svenske - og for den del norske energisystemet - 98-99 prosent CO2-utsleppsfritt. 

– Dessuten har vi veldig lave energipriser i Sverige og Norge sammenlignet med Tyskland. Skal man drive kjemiindustri og stålindustri på importert flytende naturgass, såkalt LNG, så blir produksjonskostnadene eksepsjonelt høye.  Det finnes ingenting i dag som tyder på at Tyskland kommer å endre sitt kapitalmarked, sitt arbeidsmarked eller sitt energisystem, så det påvirker de kommende fem årene. På 20 års sikt kan det kanskje fungere, sier Borg.

– Tyskland er en stor økonomi. Er den så stor og viktig i Europa at den drar Europa ned eller bremser Europa? 

– Problemet er at det jeg nå sa om Tyskland, i veldig stor utstrekning også er sant for Italia og Frankrike, og delvis også for Spania. Spania er i litt bedre skikk. Men de store økonomiene, 80 prosent av eurosonen, har en tilvekst på rundt en prosent samlet. 

– Jeg tror dessuten at det store teknologiskiftet med AI, biotech, batterier, elbiler - der er det entydig slik at det er USA og Kina som leder på innovasjon, produksjon og kommersialisering. Det kommer å sette et stort forandringstrykk på Tyskland, Frankrike og Italia og de landa er veldig dårlige på forandringer, sier han. 

Sverige slår Norge på statistikken
– Du nevnte i foredraget også det norske kapitalmarkedet. Nå er du i en region der formuesskatten var veldig viktig i valgkampen. Hvis du skulle være norsk finansminister....

Borg avbryter spørsmålet for å vise litt statistikk han har satt opp. Den viser blant annet: Sverige har et børsverdi på 160 prosent av bruttonasjonalproduktet, Norge 65 prosent. Svenske husholdninger har dobbelt så mye oppspart kapital som norske : Og mens kapital plassert i venturefond (som investere voksende selskaper), utgjør én prosent av Sveriges BNP, utgjør det 0,3 prosent i Norge.

Konsekvensen er blant annet radikalt mindre investeringer i oppstartselskaper, forskning og utvikling, ifølge Borg.

Årsaken er klar, slik han ser det: 

– Det skyldes skattene. Deres formuesskatt, deres høye skatt på kapitalgevinster og deres høye selskapsskatt gjør at skattebelastningen på investeringer i forskning- og utvikling og på oppstartselskaper, er betydelig høyere enn i Sverige, sier han.

De norske skattene gjør også at den norske produktiviteten - hvor mye vi får ut av arbeidsinnsats og kapital - sakker akterut sammenlignet med Sverige, mener Borg.

Foreslår luksusmoms framfor formuesskatt
..så tilbake til det avbrutte spørsmålet. Hva vil Borg gjort om han var norsk finansminister?

– Avskaff formuesskatten. Se til at unoterte aksjer kan eies uten skattekonsekvenser. Jeg har jo mange unoterte investeringer. Om jeg selger en av dem, så er det ingen selskapsskatt, og ingen kapitalgevinstbeskatning. Så lenge jeg reinvesterer i nye oppstartsbedrifter, behøver jeg ikke betale noen skatt. Det er radikalt annerledes enn i Norge. 

– Dette er ikke spesielt avanserte forendringer av skattesystemet. Det skulle lett kunne finansieres, jeg har faktisk regnet på det, med til eksempel en luksusmoms. Den skulle innbringe om lag like mye skatt ved at man tar opp en moms på 35 prosent på luksusvare, sier Borg.

– Som betyr? 

– Ja, til eksempel luksusmotorbåter, luksusbiler, luksusvesker, dyre viner, dyr whisky. Man tar alle de sakene, og så legger man på en moms. 

– Når blir en whisky et luksusprodukt? 

– Jeg har regnet ved at man tar to ganger gjennomsnittsprisen. Så om en flaske vin i gjennomsnitt koster 100 kroner så blir det luksus når den koster 200 eller 300 kroner. Og da får du inn nesten like mye penger som i formuesskatten, fra endringen av beskatningen av unoterte aksjer. 

– Og dessuten ville det bli færre som drakk champagne på Aker Brygge, og dermed ville rikdommen skjære mindre i øynene. Rike menneskers funksjon er å gjøre risikofylte investeringer som tjener samfunnet, ikke å konsumere dyre champagneflasker eller kjøpe dyre vesker, sier Borg.