Ulstein og Eid på topp i nordvest

Regiondirektøren i NHO Møre og Romsdal mener også at bedre rammebetingelser vil være viktig for omstillingen framover.

Om NHO Kommune-NM

NHOs Kommune-NM rangerer norske kommuner og regioner etter 21 indikatorer som gjenspeiler vekstkraft og attraktivitet for næringslivet.
Rapporten måler 77 regioner og 428 kommuner over fem år. Indikatorsettet er utviklet i samarbeid med Vista Analyse.
For hver indikator sorteres kommunene og regionene fra den som rangeres høyest (1) til den som rangeres lavest (hhv. 428 og 77). Indikatorene er Næringsliv, Arbeidsmarked, Demografi, Kompetanse og Kommuneøkonomi.

Både Sunnmøre og Nordfjord rykker ned

Sunnmøre ligger i år på 17. plass av 77 regioner. For fem år siden lå regionen på 14. plass. Sunnmøre har rykket ned på alle de fem indikatorene.
Nordfjord ligger i år på 33. plass av de 77 regionene. For fem år siden lå regionen på 30. plass. Regionen har rykket opp på Næringsliv- og Kompetanse-indikatoren, men har rykket ned på de øvrige indikatorene.

Sunnmørs-kommunene

Et stort flertall av kommunene på Sunnmøre og Møre og Romsdal har tilbakegang i årets Kommune-NM (se tabell under/ved siden av).
Ser man på hele Møre og Romsdal, har 24 kommuner tilbakegang. Til tross for tilbakegangen har Møre og Romsdal fortsatt ni kommuner inne blant de 100 beste.
Av Sunnmørs-kommunene er det Ulstein som ligger på topp på 19. plass. Deretter følger Ålesund, Giske, Haram, Skodje, Sula og Volda. Alle disse ligger blant de 100 beste kommunene i landet.
Ulstein har i likhet med tretten andre Sunnmørs-kommuner gått tilbake i rangering i forhold til 2010. Kommunene som går fram er Giske, Skodje, Ørsta og Sandøy.
Det er rangeringen på arbeidsmarkedsindikatorene som først blir påvirket av en endret konjunktursituasjon, det ser man også av resultatet i Møre og Romsdal. Det tar tid før en svakere markedssituasjon for næringslivet gjør større utslag på de øvrige indikatorene Kompetanse, Demografi og Kommuneøkonomi.

Ulstein topper lista på Sunnmøre

Ulstein faller kun tre plasser totalt fra 2010, men faller hele 31 plasser på hovedindikatoren Arbeidsmarked. Ingen andre kommuner har en så dramatisk endring på en enkeltindikator som Ulstein på arbeidsledighet, og som er ned 348 plasser (fra nr. 43 til nr. 391).
Ulstein scorer svakest på indikatoren "næringsvariasjon" . Det vil si at kommunen er avhengig av få enkeltnæringer. Det er imidlertid sterk fremgang på indikatoren "nyetablering". Det kan gi håp om et mer variert næringsliv frem i tid. Ulstein har fremdeles 41 prosent ansatte i industrien.

Nordfjord-kommunene

Av de seks Nordfjord-kommunene, rykker Stryn, Gloppen og Hornindal ned i forhold til 2010. Eid og Vågsøy rykker opp, mens Selje er uforandret.
Det er bare Eid som ligger inne blant de 100 beste kommunene i 2015, og Eid har dermed byttet plass med Stryn som lå inne blant de 100 beste i 2010.

Omstillingsutfordringer

Regiondirektør i NHO Møre og Romsdal, Torill Ytreberg, sier at årets Kommune-NM viser tydelig de omstillingsutfordringene som mange Vestlands-kommuner har.
- Ikke overraskende, etter den oljerelaterte nedturen som de maritime næringene i Møre og Romsdal opplever. Særlig slår arbeidsmarkedsindikatoren kraftig ut, og flere av kommunene har sterk tilbakegang. Vi har sagt tidligere at vi tror den økonomiske utviklingen kan snu mot slutten av året, uttaler hun i en pressemelding.
De økonomiske tiltakene, som ble rettet særlig mot regioner som er rammet av nedgangen etter oljeprisfallet, mener NHO nå ser ut til å virke, uten at det vises på denne rangeringen.
- Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal er på vei ned, men enkelte kommuner har fortsatt høy arbeidsledighet, sier hun.
NHO mener derfor at bedre rammebetingelser vil være viktig for omstillingen framover.

Formuesskatt og eiendomsskatt

- Både avvikling av formuesskatten og en reform av eiendomsskatten er viktig for at lokale eiere skal satse sterkere på næringsvirksomhet. Det er viktigere enn noen gang å bevare privat, norsk eierskap, som erfaringsmessig er mer stedbundet, uttaler Ytreberg.
NHO etterlyser Regjeringens/Finansdepartementets utspill etter fjorårets høringsrunde om å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og -installasjoner.
- Industrianlegg skaper arbeidsplasser og skatteinntekter for hele landet. Et industrianlegg er ikke en byrde for kommunene. Tvert imot gir næringsvirksomhet arbeidsplasser og sikrer inntekter for hele landet, ikke bare innenfor en tilfeldig kommunegrense.

- Mange kommuner behersker ikke regelverket

Noen kommuner opplever, eller vil oppleve, en reduksjon i inntektene sine.
- I sin iver etter å forhindre dette, fremstilles det fra enkelte hold som om eiendomsskatt er den eneste, eller i hvert fall den viktigste, positive effekten av å ha næringsvirksomhet i kommunen. Det er et oppsiktsvekkende utgangspunkt. Ved flere tilfeller ser vi også at kommunene ikke behersker regelverket, sier Ytreberg.
Dette gjelder blant annet iforhold som vilkårlighet, manglende innsyn, feil faktum, uriktig rettsanvendelse, høyst ulike vurderinger og verdsettelser av næringseiendom.

Kommunereform

NHO og Ytreberg mener det er ganske avslørende når de alle nederste på rangeringslisten er små kommuner.
- Derfor er det også skremmende og trist at det ofte er de samme små kommunene som sier nei til kommunesammenslåing. Vi ser en utvikling som roper på kommunereform. Vi trenger større og mer slagkraftige kommuner over hele landet. De store regionene kommer til å vokse seg større, og da er det viktig at vi ikke sitter igjen med mange små kommuner som sakker akterut, sier hun.
NHO mener at større og mer slagkraftige kommuner vil løse oppgavene bedre for bedrifter og for innbyggere.
- Kommunereform er viktig for å sikre god næringsutvikling. Større kommuner gir også økte muligheter for å tiltrekke og beholde kompetanse i kommunen, det gir økt handle- og påvirkningskraft og bedre muligheter for å se areal- og infrastruktur i sammenheng. I tillegg vil det gi økte muligheter for mer kostnadseffektiv drift og gjennomføring av mer profesjonelle innkjøp, uttaler Ytreberg.

Bo- og arbeidsmarkedsregioner

NHO mener at ett byområde, én bo- og arbeidsmarkedsregion, bør bli én kommune.
- Dagens kommunestruktur innebærer for mange kontaktpunkter, for mange planregimer, for mangelfull samordning og altfor langdrøye prosesser.
Ytreberg mener det i kommunene er liten sammenheng mellom transport- og arealpolitikk, lite tilfredsstillende kompetansemiljøer innenfor offentlige innkjøp, ulik eiendomsskatt på verk og bruk og lange og lite forutsigbare planprosesser.
- Med større kommuner kan man se samferdsel, ressursforvaltning og byutvikling i sammenheng innenfor felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, uttaler Ytreberg.
Les mer om Kommune-NM og resultater på NHOs hjemmesider