Vi kan altså servere Norges befolkning syv måltider hver dag, men likevel blir det hevdet at vi ikke er selvforsynte.

I Finansavisen 17. mars diskuteres det i lederen Norges selvforsyningsgrad og landbruksorganisasjonene og regjeringsapparatets arbeid for å øke denne.

Etter utbruddet av krigen i Ukraina har det vært et økt søkelys på selvforsyning her i Norge. Tall fra NIBIO viser at selvforsyningsgraden i Norge er på ca. 46%, men ifølge Hurdalsplattformen er det er krav om at den må økes til minst 50%.

Paradokset er bare at i Norge bor det 5,4 millioner innbyggere, og hver dag i 2022 så eksporterte norsk sjømatnæring 40 millioner måltider. Men av en eller annen uforståelig grunn så regnes ikke sjømat som mat når det diskuteres selvforsyning! Her er det en logisk brist og/eller kunnskapsmangel.

Under og etter andre verdenskrig, så var det sild og poteter folk overlevde på. Full forståelse for at vi trenger andre varer enn sjømat, men alle som har sett noen episoder med Lars Monsen vet at det er fint mulig å spise fisk til frokost, lunsj og middag hvis en er sulten.

Det er blitt påpekt at oppdrett og fiskeri ikke kommer til å kunne levere tilsvarende tall under en krigssituasjon, og det er sannsynligvis rett. Men ingen skal fortelle oss at gårdsdrift kommer til å fungere «som vanlig» heller. Det er satt i gang flere tiltak for å lære folk å dyrke grønnsaker hjemme i egen hage, men burde vi ikke også lære folk å fiske og å sanke tare? Som det kinesiske ordtaket sier: Gi en kvinne en fisk, og hun har mat for en dag. Lær en kvinne å fiske, og hun har mat for resten av livet.

Sjømatnasjonen Norge lever av eksport
Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det fra Norge i 2022 ble eksportert kjøtt og kjøttvarer for 324 millioner, mens det ble eksportert fisk, krepsdyr og bløtdyr for 146.555 millioner. Med andre ord over 450 ganger mer sjømat enn kjøtt målt i verdi, og forskjellen er enda større hvis vi måler i antall måltider. Norge er en sjømatnasjon!

Den norske sjømaten er ettertraktet over hele verden. Sjømaten som verdens beste kokker velger når de skal delta i Bocuse d'Or. Sjømaten som metter milliarder av sultne mager hvert år. Sjømaten som er god for helsen vår. Sjømaten som, når den erstatter kjøtt, gir oss større sjanser for å nå FNs klimamål. 25 porsjoner torsk eller 40 porsjoner sild har samme klimaavtrykk som 1 porsjon storfekjøtt. Disse tallene må inn i skolen og inn på Stortinget.

Hegnar påpeker, med rette, at det nå foregår et intenst arbeid fra landbruksorganisasjoner og i regjeringsapparatet for å økte toll og andre restriksjoner på importert mat for å «hjelpe» norske bønder å selge sine varer. Norges viktigste inntektskilder er eksport av energi og sjømat. Øker vi tollen og restriksjonene mot mat fra unlandet, så kan vi forvente en reaksjon mot våre eksportvarer. Det er en helt unødvendig risiko, og vi risikerer å tape mye mer enn vi kan vinne.

Hva skal til?
Sjømatnæringen har gjort en fantastisk innsats med å bygge omdømme og marked rundt i verden. Men hjemmemarkedet og våre egne politikere har dessverre ikke vært høyt nok prioritert, og den manglende kunnskapen har fått negative følger.

At sjømatnæringen tjener penger og skaper arbeidsplasser er veldig positivt, men der ligger kanskje også litt av utfordringen. Når folk tjener gode penger, er det mindre lukrativt å engasjere seg i politikken. Kanskje konsulenter fra landbruksorganisasjonene er løsningen?

Monica Langeland, Fiskeribiolog, Havets Verdiskapere og Mariann Frantsen, Daglig leder, Pelagisk Forening