Alltid nye maritime muligheter

Dette gjør vi både gjennom Norsk Industri, Rederiforbundet og direkte til departement, Storting og Regjering.
Regjeringen har vedtatt eller foreslått for Stortinget flere tiltak som har betydning for maritim bedrifter, blant annet: lønnspliktperioden for arbeidsgiver reduseres fra 15 til 2 dager, økte rammer for innovasjonslån, økte rammer for Næringsrettet forskning, rentestøttefond, forskningsrådet kan øke den statlige støtteandelen, økt investeringskapital i Investinor, statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, og ikke minst en k

ompensasjons­ordning

for bedrifter med stor omsetningssvikt, pluss flere andre tiltak for å bedre bedriftenes likviditet (lavere moms, utsatt frist for innbetaling av merverdiavgift, forskudds­skatt og formueskatt, arbeidsgiveravgiften reduseres og utsettes). De ansatte sikres 100 % lønn inntil 6 G de første 20 dagene under en eventuell permittering, dagpenger kan forskutteres og dagpenge­perioden utvides.

Flere strakstiltak

Regjeringen har bebudet flere krisepakker. Tiltak som vil avhjelpe situasjonen for maritim næring straks vil i stikkordsform kunne være:
- Sikre også større selskapers behov for likviditet.
- Garantiordninger for SMB-bedrifter åpnes opp for større virksomheter.
- Dekning av ekstraordinære koronakostander som lønn til arbeidere i karantene
- Øke midlene til Bedriftsintern Opplæring (BIO-midler noe som fungerte svært godt under offshore-krisen).
- Det må gis muligheter for utdanning under permittering.
- Det må bli økt støtteandel og økt timesats i Skattefunn.
- Staten må vurdere å ta kortsiktige eller langsiktige eierandeler for å redde strategisk viktige selskaper.
- Utvide lengden på permittering til 52 uker(noen nærmer seg dagens grense på 26 uker).
- GIEK må kunne garantere for alle båter uansett hva de skal brukes til (ikke bare til eksport).
- Opprettholde aktiviteten på norsk sokkel.
- Bruke SIVA for å kunne sikre infrastruktur for maritim næring innen havbruk må søknader om utviklingstillatelser straks få positive svar.
- Forsere bygging av planlagte forskningsfartøy og minesveipere.

Langsiktige tiltak

Strakstiltakene er viktige for at næringslivet skal kunne komme seg igjennom koronakrisen. Men det er allerede nå nødvendig å se på de mer langsiktige tiltakene for å få fart i næringen igjen etter krisen. SINTEF mener at Norges årlige inntekter fra havnæringene vil ligge hele 40 prosent over 2010-nivået i 2050 til tross for lavere olje- og gassaktivitet. Mulighetene i havet er fortsatt enorme. Verden trenger mat, mineraler og ikke minst bærekraftig energi.
Vi er opptatt av at tiltakene skal gi effekt for sysselsettingen og verdiskapingen i perioden 2020-2022, bidra til det grønne skiftet og ha høyest mulig norsk innhold som involverer flere verft og underleverandører.
Koronakrisen er veldig alvorlig, men den kan også gi muligheter. Staten er villig til å bruke mer penger i krisetider. Det gjelder å ta vare på arbeidsplasser og bygge for framtiden. Maritime næringer har et godt utgangspunkt for mer og til dels ny aktivitet.
Maritimt Forum har foreslått følgende mer langsiktige tiltak:

Flåtefornyelse: Tiltak som vil gi utslippskutt og ny teknologiutvikling

Iverksettelse av tiltak som bidrar til flåtefornyelse for en aldrende flåte (30 år snitt) i den norske nærskipsfarten vil raskt føre til aktivitet i alle segmenter i den norske maritime klyngen. Slike tiltak vil også føre til nasjonale utslippskutt, og det vil bidra til uttesting av nye løsninger som hele den internasjonale skipsfarten vil etterspørre i årene som kommer. Flåtefornyelse gir oss en unik mulighet til å utvikle en ny norsk eksportnæring.
Maritimt Forum ber myndighetene om å gi betydelige incentiver og finansieringspakke for kystrederier som vil fornye flåten sin, som blant annet etablerer en gunstig toppfinansieringsordning, innfører kondemnerings- og risikolåneordningen, gi GIEK og ENOVA muskler til å delta aktivt i flåtefornyelsen, stille krav til norsk innhold og bygging ved verft i Norge i all offentlig finansiering ved å stille strenge krav til HMS, arbeidsmiljø, klima med videre.

Grønt skifte: Tiltak som vil styrke hjemmemarkedet for grønn maritim teknologi

En aktiv maritim politikk har vært en forutsetning for fremveksten av et hjemmemarked for grønn maritim teknologi. Myndighetene må gi fødselshjelp til nye teknologier, slik at de kan bli konkurransedyktige og legge grunnen for økt internasjonalisering og større eksportmuligheter.
Maritimt Forum ber myndighetene bidrar med finansiering til utbygging av landinfrastruktur for flere typer lav- og nullutslippsdrivstoff, gir ENOVA i oppdrag å åpne opp for å støtte andre klimavennlige teknologier, vurdere å opprette et statlig fond for det grønne maritime skiftet, være mer fleksible i ordningene til GIEK og Eksportkreditt slik at det åpnes opp for å gi bedre vilkår til prosjekter med grønn profil.

Havvind: Tiltak som vil gi ren kraft og store grønne ringvirkninger

Vår sterke posisjon innen maritim næring på sjø og land gir oss et unikt utgangspunkt for å ta en global lederrolle i utviklingen av flytende havvind. Den norske maritime klyngen leverer allerede i dag en lang rekke skip, utstyr og tjenester til utbygging av store havvindparker internasjonalt. Vi er globalt ledende innen kompliserte maritime operasjoner innenfor offshore olje og gass. Denne kompetanse og kapasitet er direkte overførbar til utvikling av fornybar energi.
Maritimt Forum ber myndighetene om å etablere en strategi (hva vil Norge med Havvind?) og et rammeverk og konsesjonssystem som bidrar til rask og effektiv utvikling av et ledende hjemmemarked for havvind, vurdere å opprette et statlig havvindselskap etter modell av opprettelsen av Statoil i 1972 og utvikler skatteregler for havvindindustrien som sørger for at pengene fra denne næringen blir i Norge.
Arnfinn Ingjerd, daglig leder Maritimt Forum Nordvest