Helt siden vi lærte oss å bygge skip som kunne krysse Nordsjøen, har vi utvekslet varer med de britiske øyer. I starten var vi kanskje ikke så opptatte av rettferdige transaksjoner. Men det rettet seg raskt, og vi har i mange hundre år hatt en blomstrende handel med Storbritannia, som er en av våre aller viktigste handelspartnere.
Havet binder som kjent folk og nasjoner sammen. Og norske varer er ettertraktet i Storbritannia. Handelen mellom våre to land har vært en grunnstein i et nært forhold: økonomisk, politisk og kulturelt. Mange nordmenn ser på Storbritannia som sitt andre hjemland. Vi tenker på britene som en nasjon vi kan samarbeide og handle med i vennskapelighet og trygghet. Slik har det vært lenge, og slik vil vi at det skal forbli.
Derfor arbeides det hardt, på begge sider av Nordsjøen nå. For over horisonten kommer Brexit.
For mange kan brexit synes som et spøkelse som aldri viser seg. En lang prosess full av irrganger og omveltninger underveis. Det er en komplisert skilsmisse. Og i motsetning til hva som gjelder serien The Crown, har mange nordmenn kanskje falt litt av underveis. Også noen av dem som vil bli mest berørt, i næringsliv og eksportbedrifter.
Derfor er det viktig å være veldig klar på at bak de store overskriftene om britenes skilsmisse fra Europa - bak det som kan se ut som et ideologisk, følelsesladd og noe kaotisk brudd - ligger det en rekke helt konkrete forandringer og venter for norske bedrifter. Brexit kommer, og brexit vil merkes. Og tidspunktet står på trappene. Den 31/12 forlater Storbritannia det indre marked. Da må vi være klare.
Derfor har norske myndigheter arbeidet på høygir for å sikre at omveltingene blir så små som mulig. Regjeringen prioriterer en ny frihandelsavtale med Storbritannia svært høyt. Vi har våre beste folk på saken, og de har jobbet uten hvile for at en best mulig avtale skal være på plass i tide.
Men grunnet noen forsinkelser i forhandlingene om en frihandelsavtale, har vi vært føre var og inngått en midlertidig vareavtale. Denne avtalen, som ble signert i London den 8/12, og trer i kraft 1. januar 2021, hindrer stopp i vareflyten og bidrar til at næringslivet i Norge ikke mister viktige markedsandeler i Storbritannia inntil en ny frihandelsavtale er på plass.
Samtidig har vi i en lengre periode samarbeidet nært med aktørene i Norge for at de skal kunne møte brexit på best mulig måte. Budskapet mitt i dag er at dagen nå nærmer seg, og at den som setter sin lit til business as usual, i verste fall kan havne out of business. Det er liten grunn til å frykte for det langsiktige handelsforholdet med Storbritannia, men det er grunn til å frykte for dem som ikke er forberedt.
Historien er full av eksempler på hvordan det kan koste dyrt å sove i opptakten til et varslet skifte, dyrt å ikke gjøre det man kan, for å lese sin egen fremtid.
I første omgang må bedriftene sette seg inn i hva den midlertidige avtalen betyr for egen virksomhet og verdikjede. Nye handelshindre vil dukke opp. Bedriftene må undersøke hvilke konsekvenser Storbritannias uttreden av det indre marked vil ha for dem. Som tilfellet er med utøverne i idretten, er det bedriftene selv som har ansvar for å kunne reglene og tilpasse seg dem. Man må lese det som står med liten skrift, og ha planer for både det som vil skje og det som kan skje.
Eksempelvis vil det etter Storbritannias uttreden bli vanskeligere å benytte britisk arbeidskraft i Norge, siden britiske statsborgere som kommer til Norge etter 1.1.21 må søke om oppholdstillatelse som tredjelandsborgere. (Dette gjelder ikke briter som er her allerede).
Det vil bli vanskeligere å ha briter i ledelse og styre i norske selskaper, fordi de norske selskapslovene krever tilknytning til Norge eller EØS for daglig leder, og minst halvparten av styret. Dette vil kunne medføre endringer i 800 norske selskaper. Men det kan gis dispensasjon fra kravet, og jeg vil oppfordre berørte bedrifter til å sende inn søknad om dette til Nærings- og Fiskeridepartementet så raskt som mulig for å unngå problemer i januar.
Britiske myndigheter har gitt uttrykk for at det kan bli forsinkelser ved britiske grenser. Vareflyten kan stoppe opp. Dette må norske eksportbedrifter ta høyde for.
Eksemplene peker på forandringer som vil finne sted i første omgang, og som norske bedrifter har kort tid til å forberede seg på.
I andre omgang må norsk næringsliv forberede seg på en hverdag som også i mer permanent forstand blir annerledes enn den vi har vært vant med. For selv en fullverdig frihandelsavtale med Storbritannia vil aldri kunne erstatte EØS-avtalen med sitt rammeverk av forutsigbarhet og rettssikkerhet.
Den trygge havn som det indre marked utgjør, forlates nå av Storbritannia. Det betyr at også vi må ut i nytt farvann i vår handel med Storbritannia. De gamle spillereglene byttes ut. Norske bedrifter må være årvåkne mens vi etablerer nye.