Nylig holdt jeg en forelesning for lærlinger om personlig økonomi. Der møtte jeg Erik. Han fortalte at han hadde inngått en avtale med sine foreldre om sparing til egen bolig gjennom BSU-ordningen. Mot å forplikte seg til fast sparing slapp Erik å betale for seg hjemme i lærlingtiden. Etter at Erik hadde fortalt om avtalen, var det flere som rakk opp hånden og meldte om lignende ordninger.

Samtalen fant sted på et typisk industristed på Sunnmøre. Det hører med til historien at de aktuelle foreldrene er det regjeringen velger å kalle «vanlige folk». Disse foreldrene har ikke spesielt høy inntekt, men de har forstått noe helt vesentlig når det gjelder økonomi.

Mitt poeng er at jeg tviler på at dagens regjering har forstått det samme når de nå halverer fordelene ved boligsparing for ungdom i årets statsbudsjett.

Ordningen er ønsket fjernet fordi en mener velstående foreldre fyller BSU-kontoen til barna. Kanskje gjør noen det? Min erfaring fra bank og utallige samtaler med unge studenter er at BSU er en spareform for ungdom flest.

Ordningen bidrar til motivasjon for å utsette noe av forbruket i dag for å oppnå et større gode senere. Dessverre er kunnskapen om personlig økonomi svak blant mange unge, dette kan skape utfordringer senere i livet.

Økonomisk utjevning er viktig. I Norge er utdanning og mulighet for å eie egen bolig de viktigste virkemidlene vi har i fordelingspolitikken. Fra bankene meldes det nå om kraftig fall i BSU-sparingen, samtidig som vi hører om strenge krav til egenkapital ved kjøp av egen bolig.

BSU har alltid vært en veldig god og lønnsom spareform for unge som vil inn på boligmarkedet. Den har bevisstgjort mange unge om verdien av å planlegge egen økonomi.

Stadige endringene skaper usikkerhet om at ordningen vil være like god i fremtiden. Resultatet kan bli at mange unge mister motivasjon eller insentiv for sparing.