Bryr Vestlandspolitikerne seg om fiskerinæringen?

Norsk fiskerinæring har stor betydning for verdiskapingen og aktiviteten langs hele kysten. Vi trenger politikere som står opp for næringen også på Vestlandet.

Norsk fiskerinæring er en suksesshistorie. Næringen har omstilt seg fra overkapasitet og lav lønnsomhet til å bli en attraktiv og moderne næring. Produktene vi leverer er sunne, velsmakende og svært klimavennlige, og verdiskapingen er betydelig. Dette er godt dokumentert gjennom en rekke ringvirkningsanalyser de siste årene.

Vestlandet bygd på fiskeri

Fiskerinæringen har alltid hatt en sterk posisjon i Midt-Norge og på Vestlandet, og det har den fortsatt. Om lag 63 prosent av den havgående fiskeflåten kommer fra Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag, og drøyt 47 prosent av landets heltidsfiskere har hjemsted i de samme fylkene. Byene Haugesund, Bergen og Ålesund er alle grunnlagt med bakgrunn i fiskeri. Den øvrige marine og maritime verdikjeden er også godt representert i disse fylkene, med et stort kjøperkorps som tar imot og foredler fangster fra norske og utenlandske fartøy, en betydelig havbruksnæring, i tillegg til verftsindustri og et stort antall utstyrsleverandører. Disse verdiskapende miljøene som er utviklet av dyktige og innovative aktører over lang tid, driver kapitalkrevende virksomhet. Formuesbeskatning av arbeidende kapital og grunnrentebeskatning på havbruk svekker lønnsomheten og fornyingsevnen, og flytter ressurser fra kysten og distriktene.

Dyktige nordnorske politikere

Fiskerinæringens posisjon på Vestlandet og ringvirkningene aktiviteten den skaper må ikke tas for gitt. Det er flere indikasjoner på at regionene har tapt terreng. Statistikk viser at fiskefartøyene fra Sør-Norge står for en mindre andel av landingene nå enn tidligere, og tilsvarende ser man at andelen fangst som landes i Sør-Norge er redusert. Dette skyldes blant annet at dyktige nordnorske politikere har fått gjennomslag for å prioritere Nord-Norge i fiskeripolitikken. Politikerne på Vestlandet synes å ha glemt historien, og næringens viktige rolle på Vestlandet.

Vi konstaterer at fiskeriforvaltningens rolle og tilstedeværelse på Vestlandet svekkes. Store deler av Fiskeridirektoratets toppledelse ble i fjor høst flyttet fra Bergen til Tromsø og Bodø, og det er varslet at nye stillinger skal etableres i distriktene eller nordnorske byer. Fra før vet i at andelen offentlige arbeidsplasser er høyere i nord enn på Vestlandet. Vi er, i likhet med flere andre, bekymret for at oppdelingen vil svekke et erfarent og kompetent fagmiljø i Bergen, og føre til dårligere servicenivå for fiskerinæringen. Dette er verken god fiskeripolitikk eller distriktspolitikk.

Politiske rammevilkår

De politiske rammevilkårene for fiskerinæringen har vært gjenstand for utredning i svært mange år. Snart får Stortinget en ny kvotemelding til behandling. Hva kvotemeldingen vil inneholde er fortsatt ikke kjent. Det eneste som er sikkert, er at den vil skape debatt. Når meldingen kommer har vi behov for politikere som taler hele fiskeflåtens sak; politikere som forstår den viktige rollen stabilitet i kvotepolitikken har hatt for den positive utviklingen i næringen, som ser verdien av like muligheter for alle aktører langs kysten, og som ønsker at næringen fortsatt skal skape aktivitet og verdier i hele Kyst-Norge. Budskapet burde være enkelt å forstå og rimelig å kreve, men vi savner klare stemmer fra Vestlandet som står opp for dette.

Vestlandspolitikerne må våkne og stå opp for næringslivet og distriktene i vår del av landet. Hvis ikke sakker vi ytterligere akterut. Fiskerinæringen er en viktig del av fremtiden også for Vestlandet.

Janne Grethe Strand Aasnæs, styreleder i Fiskebåt Vest

Carl Aamodt, styreleder i Fiskebåt Sør