E39 Solavågen – Moa når skal anskrik bli hørt?

Hvert eneste år skjer det, noen blir alvorlig skadet, noen mister livet og for de som er involvert, pårørende eller vitne blir livet ikke det samme etter en alvorlig ulykke. Dette har pågått på denne vegstrekningen i alt for lang tid. 

Politikere, innbyggere og pårørende har gjentatte ganger gjort anskrik om at noe må gjøres omgående. Trafikkmengden er alt for stor til å håndtere infrastrukturen slik den er konstruert. 

I Solavågen er det flere påkjøringer som absolutt ikke er dimensjonert for en europaveg med en trafikkmengde som denne strekningen har. 

Det er en del av hovedfartsåren mellom Bergen og Trondheim. I tillegg skal samme strekning ta unna pendlere fra Sula og Søre Sunnmøre. Trafikkmengden øker like jevnt som årene går og ulykkene likeså. Dessverre ofte med et alvorlig og i ytterste konsekvens et dødelig utfall. Dette er noe vi dessverre har fått oppleve alt for mange ganger på denne strekningen. 

Etter lang tids kamp kom endelig Veibustkrysset på plass, men det blir som å sette inn et stent i den ene tette blodåren, pasienten er fortsatt hjertesyk etter behandlingen og ikke friskmeldt. 

Som politiker på Sula så er det en uakseptabel situasjon å bevitne at tingenes tilstand knapt bærer preg av forbedring år for år på denne vegstrekningen. Jeg skal gå så langt i mine påstander at jeg tror ærlig talt ikke at en vegstrekning med denne ulykkes-statistikken hadde blitt stående uten vesentlige utbedringer så lenge på Østlandet. 

Det mest inngripende er sagt innledningsvis, men i tillegg til dette, er det en svært stor samfunnsøkonomisk konsekvens ved samme vegstrekning. 

Senest den 17. september fikk en lastebil motorproblemer i Blindheims tunnelen. Konsekvensen var et massivt trafikalt kaos med kø, forsinkelser, og stopp i trafikkflyten på denne hovedfartsåren. Ved enkle tekniske stopp skaper det store forsinkelser og kostnader for hele samfunnet som er avhengig av denne vegen. 

Ved alvorlige ulykker så har det skapt stopp i tilnærmet hele arbeidsdager for den enkelte bruker av det aktuelle vegnettet. Det er innlysende at dette har både sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske store konsekvenser for de som blir berørt. 

Og de berørte av dette er Søre Sunnmøre, Sula, Ørsta, Volda og i tillegg gjennomfartstrafikken Bergen-Trondheim som må returnere og finne alternative ruter. 

Alternativ trase, utbedring av dagens strekning E39 Solavågen-Moa må prioriteres av Statens Vegvesen på et helt annet nivå enn det blir i dag. 

Det sitter tusenvis av innbyggere som bruker vegstrekningen flere ganger for dag og ved hver eneste ulykke lurer på når det skal bli gjort noe. Jeg som lokalpolitiker får da selvfølgelig dette spørsmålet nærmest daglig, og det begynner ærlig talt å bli på høy kant med en endelig løsning på dette årelange problemet. 

Det er montert midtdeler på vegstrekninger som knapt har hatt en møteulykke. 

Men på E39 Solavågen-Moa som ligger kun en halvtimes kjøring fra Vik Ørsta, som er en av de største produsentene av trafikksikringsrekkverk og vegstrekningen Solavågen-Moa som opplever et uforholdsmessig stort antall ulykker som møteulykker, så er det knapt påspandert kantslått av betydning. 

Dette er å regne som et åpent brev fra mitt hold med oppfordring til Statens Vegvesen om å iverksette tiltak omgående. 

Skulle det igjen skje alvorlige ulykker som kunne vært unngått med enkle tiltak, og igangsette en planlegging av alternative traseer som vil løse problemene så kan man ikke skylde på at de berørte brukerne av vegstrekningen ikke har gjort anskrik. For det har vi ettertrykkelig gjort enda en gang med dette innlegget.