Eksportverdien slo tilbake

Etter en treg start på sjømatåret, økte eksportverdien av norsk sjømat i mars, til tross for at krona styrket seg mot både euro, amerikanske dollar og britiske pund.

Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 15,5 milliarder norske kroner i mars, en økning på tre prosent sammenlignet med mars i fjor. Etter fall i eksportverdien både i januar og februar, slo sjømaten tilbake målt i verdi i mars. Månedens sangreferanse er derfor hentet fra det amerikanske bandet Aerosmith og deres «Back in the Saddle» fra albumet «Rocks» utgitt i 1976. «Rocks» spiller på at sjømaten står støtt selv i krevende tider. Målt i mengde økte eksporten med 22 prosent, drevet av mer sild og laks.

Samtidig som mars 2026 er historie, har også første kvartal gått over i historiebøkene. I første kvartal var det en nedgang i sjømateksporten på en prosent i verdi, mens eksporten økte med to prosent i mengde. Kvartalet var preget av økte volum fra oppdrett og mindre villfanget fisk. Endringer i tilbudet har også innvirkninger på prisbildet. Mindre fisk forklarer hvorfor prisen på flere ville arter stiger. Parallelt var lakseprisen i første kvartal 6 prosent lavere enn i første kvartal i fjor, drevet av en økning i slaktevolumet av norsk laks på 8 prosent ifølge tall fra Kontali.

Makro
Krigen i Iran har løftet oljeprisen og inflasjonsforventningene, styrket krona og økt usikkerheten i markedet. Høye oljepriser øker drivstoffkostnadene til fiskeflåten, samt transportkostnadene når fisken skal fraktes ut i verden. Skulle energiprisene fortsette på et høyere nivå over tid, vil det påvirke kjøpekraften til forbruker, og dermed kunne redusere etterspørselen etter og prisen på norsk sjømat. Fordi annen matvareproduksjon typisk er mer energikrevende, vil prisen på andre matvarer stige. Høyere matvarepriser vil alt annet likt, kunne løfte prisene på sjømat. Det er derfor mer krevende enn på lenge å si noe om den framtidige prisutviklingen på flere arter.

Laks
Totalt ble det eksportert norsk laks for 10,5 milliarder kroner i mars, en økning på 6 prosent sammenlignet med mars i fjor. Målt i mengde rund vekt økte eksporten med 4 prosent. Prisen per kilo fersk hel laks var 93 kroner per kilo, en økning på 7 prosent sammenlignet med mars i fjor. Målt i mengde produktvekt var Polen, Kina og Frankrike de tre største laksemarkedene i mars.

I et krevende markedsbilde med økte toll til USA og begrensninger i flytrafikken østover, falt lakseeksporten til både USA, De Forente Arabiske Emirater og Saudi Arabia betydelig. Eksportveksten til Kina fortsetter imidlertid, og i første kvartal har eksporten til Kina økt med hele 87 prosent i mengde og 63 prosent i verdi.

Krevende for ørret
Norge er verdens største produsent av regnbueørret. I mars falt eksportvolumet av ørret målt i mengde rund vekt med 15 prosent. Prisen per kilo var 98 kroner per kilo, en økning på 17 prosent sammenlignet med mars i fjor. Etter en vekst i slaktevolumet av norsk ørret i fjor på 14 prosent, forventer Kontali en nedgang i slaktevolumet på 9 prosent i år. De 5 største ørretmarkedene hittil i år er Ukraina, USA, Thailand, Polen og Litauen. Det forteller om en fragmentert eksportstruktur, og en robust næring som klarer seg godt til tross for at flere av markedene er preget av både toll, krig og fraktutfordringer.

Torsken løfter hvitfisken
Torskeprisen har steget til nivåer som vi aldri før har sett. Til tross for at kronen har styrket seg med 5 prosent siden nyttår, har prisen steget måned for måned. I mars var førstehåndsprisen 99 kroner per kilo. Aldri før har prisene vært høyere. Det antyder at markedet for alvor har priset inn mangelen på fisk i takt med rekordlav tilførsel av atlantisk torsk. Fordi mye av torsken blir saltet og eller tørket før eksport, vil det ta tid før all torsken når ut i markedet. Økt andel til konvensjonell sektor er sammen med kvotenedgangen avgjørende for å forstå nedgangen i eksportverdien av torsk hittil i år. I tillegg er det en betydelig nedgang i landingene av torsk fra utenlandske fartøy.

I takt med økte priser på torsk, er det også en betydelig prisstigning på sei og hyse. Seiprisen har økt med 49 prosent hittil i år. Prisstigningen på de tre store hvitfiskartene drar også med seg prisen på andre hvitfiskarter som lange og brosme, som har steget med henholdsvis 50 og 65 prosent i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (Surofi). Lange og brosme er viktig både i saltfisk og klippfiskindustrien, og har viktige markeder i Europa (Hellas, Italia) og Sør- og Mellom-Amerika (Brasil, Den Dominikanske Republikk). Prisøkningen kompenserer for den kraftige volumnedgangen for hvitfisk i år. Selv om omsetningsvolumet i Surofi har falt med 25 prosent hittil i år, er verdien omtrent identisk med i fjor. Dermed er det først og fremst fiskeindustrien som rammes knallhardt av kvotenedgangen, først og fremst fordi prisøkningen kompenserer for mindre volum for fiskeflåten.

Snøkrabbe
Hittil i år er nærmere 75 prosent av snøkrabbekvoten fisket. Totalt er 24 fartøy registrert med fangst og i snitt er det fisket 94 tonn i døgnet. Markedet har vært mer krevende, blant annet på grunn av økt toll til USA. Eksportprisen på fryst snøkrabbe har falt med 27 prosent hittil i år. Fordi fangstvolumet i fjor var høyere enn årets kvote, og prisene faller, vil fangstinntektene falle tilbake.

I fjerde kvartal i fjor virket ny eksportrekord i 2026 nærmest som en selvfølge, men med mye uro i verden drevet av krig og handelsbarrierer, samt en sterkere krone, og noe lavere laksepriser på begynnelsen av året enn forventet, er vi en prosent bak skjema til ny eksportrekord.