En ambisiøs og realistisk transportplan

Siden eksplosjonsmotoren utkonkurrerte ordentlig hestekrefter, har vel knapt transportsektoren opplevd så store endringer og slik usikkerhet som nå: Vi har digitalisering, kunstig intelligens og annen teknologi – som alle varsler nye revolusjoner. Vi har klimautfordringene – som stiller enorme krav til omstillingsevne og innovasjon. Og midt i dette opplever vi en pandemi som ingen av oss vet de reelle konsekvensene av.

Det vi vet er at samferdsel de siste 100 årene har endret livene våre – til det bedre. Samferdsel handler i bunn og grunn om å knytte mennesker, by og land, tettere sammen. Skape grunnlaget for folks hverdag og næringslivets verdiskaping. Det handler om å ferdes sammen, på en trygg og effektiv måte. Vi ønsker frihet til å bo og arbeide der vi selv vil.

Med regjeringen Solberg ble samferdselssatsingen i rene penger kraftig forsterket – og med denne regjeringen kom også noe annet viktig på plass: Helt nødvendige reformer, krav om å tenke nytt og mer konkurranse. Jeg mener at vi har høyere ambisjoner enn noen gang – ikke minst fordi Frps Jon Georg Dale som samferdselsminister la om NTP-kursen: Han fornyet og forbedret måten vi jobber med NTP på, og han satte knallharde krav til seg selv, til embetsverket og til våre transportetater: Vi skal ha mer for pengene. Dette er god og helt nødvendig kurs jeg har beholdt – i ny NTP vil svært mye handle om å bruke fellesskapets midler på en god måte.

NTP skal bidra til enklere reisehverdager og økt konkurranseevne for næringslivet. Vi skal bygge videre for å nå nullvisjonen for trafikksikkerhet og bidra til å oppfylle klima- og miljømålene.

Det er gjort viktige grep i den nye planen, som gjør at vi står bedre rustet til å møte de mange og store endringene vi vet vil komme – og de som fremdeles er ukjente for oss: Ett slikt grep er at vi ikke låser oss til detaljerte prosjekter. Vi velger i ny NTP å styre etter hvilke utfordringer vi vil løse.

Vi innfører nå porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering i hele transportsektoren. I klartekst betyr det at vi har lært mye av Nye Veiers suksess med å få nytten opp og kostnadene ned. Det er ikke slik at alle virksomheter bør eller kan bli blåkopier av Nye Veier. Men viktige elementer av modellen Nye Veier jobber etter, vil på ulik måte tas i bruk i hele sektoren.

Transportvirksomhetene våre får dermed større handlingsrom – slik at de bedre kan videreutvikle og optimalisere investeringene som blir foreslått i NTP.

Og spesielt viktig i en tid med store endringer og nye muligheter: Gjennom porteføljestyring kan virksomhetene foreslå å endre rekkefølge på bygging og utforming av prosjekter – når behov, teknologiske muligheter og andre forutsetninger endres. Porteføljestyring skal kort sagt bidra til effektiv ressursbruk. For skal et prosjekt bli gjennomført, må det kontinuerlig jobbes med det – for å gjøre prosjektet mest mulig nyttig og lønnsomt.

Satt på spissen: Vi tar hele transportsektoren fra en kamp om å komme inn i planen, til en konkurranse om å lage de beste prosjektene: Finner man lønnsomme løsninger, øker sjansen for at problemet faktisk blir løst. Framover er det ikke nok å få et prosjekt inn i NTP. Kontinuerlig optimalisering blir verktøy nummer én.

Med ny Nasjonal transportplan er tiden for å planlegge store prosjekt og bygge dem slavisk uten å søke etter nye løsninger over. Fremtidens infrastruktur skal tilpasses framtiden – ikke fortiden. Den nye transportplanen blir en ambisiøs plan – men samtidig en plan vi kan tro på.