Fredag 9. juni overleverte miljødirektør Ellen Hambro rapporten "Klimatiltak i Norge mot 2030" til klima- og energiminister Espen Barth Eide. I rapporten peker Miljødirektoratet på 85 tiltak som kan bidra til at Norge når klimamålene for 2030.

Et av tiltakene som har fått mye oppmerksomhet er at forbruket av rødt kjøtt må ned. Rødt kjøtt er ikke bare en klimaversting, det er heller ikke bra for folkehelsen og derfor oppfordres nordmenn til å følge de nasjonale kostholdsrådene. Som i praksis betyr at man ikke skal spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken. En kortversjon av Helsedirektoratet sine kostråd er at fisk, grønt og grovt er bra mens kjøtt og søtt må være som «krydder» å regne.

Dermed er fisk og annen sjømat absolutt en del av løsningen, men allikevel glemmes den i så å si alle diskusjoner, da det å være veganer ofte fremstilles som eneste alternativ til rødt kjøtt.

Du kan spise 25 porsjoner torsk eller 50 porsjoner sild med samme klimaavtrykk som 1 porsjon storfekjøtt. Vi må få sjømaten ut av glemmeboken og inn i kokebøker, skolebøker og historiebøker. Og ikke minst må det på pensum for politikerne og på menyen i barnehager, kantiner, årsmøter og i alle hjem sine ukemenyer.

Klimavennlige proteiner
Sjømatnæringen produserer bærekraftig, klimavennlig og næringsrik mat i store mengder. Hvert år leverer vi 15 milliarder sjømatmåltider, og nå er det på tide at flere av disse måltidene spises i Norge.

I dag kommer kun to prosent av maten vi mennesker spiser fra havet, det til tross for at havet dekker 70 prosent av overflaten på jorden og rommer 95 prosent av leveområdene på planeten vår. Sjømaten, med sitt lave klimaavtrykk, er helt klart en del av det grønne skifte.

I en verden der det blir stadig flere mennesker er vi helt avhengige av at proteiner fra kjøtt byttes ut med proteiner fra sjømat og grønnsaker. Flere skoler og kantiner er begynt med vegetardag minst en dag i uken, men hvor blir det av sjømatdagene? Ifølge kostholdsrådene bør vi spise minst 2-3 måltider med fisk i uken. Kan torsketirsdag, fiskebolletorsdag og skalldyrlørdag bli den nye normalen?

Slår inn åpne dører
Etter utbruddet av krigen i Ukraina har det vært et økt søkelys på selvforsyning her i Norge. Tall fra NIBIO viser at selvforsyningsgraden i Norge er på ca. 46%, men ifølge Hurdalsplattformen er det er krav om at den må økes til minst 50%.

For paradokset er at i Norge bor det 5,4 millioner innbyggere, og hver dag i 2022 så eksporterte norsk sjømatnæring 40 millioner måltider. Men av en eller annen uforståelig grunn så regnes ikke sjømat som mat når det diskuteres selvforsyning! Her er det en logisk brist og/eller kunnskapsmangel.

Politikere ser ut til å glemme sjømaten både når det kommer til selvforsyning og i klimaspørsmål.

Den nye klimarapporten svarer på spørsmålet om hvordan vi skal mette en stadig voksende befolkning i verden klimavennlig. Det er ikke noe nytt. Likevel har vi en matminister, Sandra Borch fra SP; som uttalte til Dagbladet «Middag uten kjøtt? Da er det ikke middag!»

Vi har med andre ord en matminister som ikke har forstått sjømatens betydning, hverken for havnasjonen Norge, for norsk folkehelse eller for klimaet.

Forbrukerkrav
Forbrukeren setter stadig krav til mer klimavennlig og sunn mat. Vi i fiskerinæringen har et stort konkurransefortrinn, vi har bare ikke vært så flinke å fronte det her hjemme. Er du fremdeles i tvil så leverer vi vill, sunn, god, kortreist og grønn mat.

Folk må selvsagt bestemme selv hva de spiser, men politikerne sin oppgave er å legge frem et riktig og oversiktlig faktagrunnlag som gjør folk i stand til å ta gode valg.

Monica Langeland er salg og markedsansvarlig i Egersund Trål og en av initiativtagerene til Havet Verdiskapere, som arrangerer en konferanse om likestilling i sjømatnæringen. Mariann Frantsen er leder for Pelagisk forening og også en av intitiativtagerne til Havet Verdiskapere.