Til tross for at vikingene hadde tradisjon for å bruke tang og tare både som menneskemat og dyrefôr, har dagens generasjoner liten erfaring med slik mat. Derfor utførte matforskningsinstituttet Nofima en undersøkelse med 32 personer fordelt på seks fokusgrupper. Gjennom undersøkelsene ønsket vi å avdekke forbrukernes holdning til å spise tang og tare, og spesielt tare som er mest brukt i matprodukter.

Vi ønsket også å avdekke hvilket informasjonsbehov forbrukerne har til slike produkter. Undersøkelsen var knyttet til forskningsprosjektet SusKelpFood ledet av Møreforsking.

Bærekraftig?
De fleste deltakerne hadde en generell formening om at tang og tare er en bærekraftig og ubenyttet ressurs som vi bør spise mer av. Samtidig var de usikker på hvordan høsting av viltvoksende -og dyrket tang påvirker økosystemet i havet siden det kan fjerne tareskog der mange planter og dyr lever. De ønsket derfor å få mer informasjon om hvor bærekraftig tareproduksjonen er for å føle seg sikker på at konsum av tare bidrar til et mer bærekraftig kosthold.

Flere av deltakerne visste at mye av den taren som selges kommer fra Asia, og det ble påpekt at tare produsert i Norge har kortere reisevei og lavere miljøbelastning. I tillegg følte de seg tryggere på at norskprodusert tare har bedre mattrygghet siden den er produsert ifølge norsk lovverk.

Sunt?
Deltakerne oppfattet også tare som et sunt produkt som kunne likestilles med grønnsaker med mange mineraler og vitaminer.

De visste derimot lite om hvilke andre næringsstoffer den kan inneholde og ville vite om den også kunne inneholde for eksempel protein og fiber.

I fem av de seks fokusgruppene var det en til to personer som uoppfordret tok opp problematikken med tarens store jodinnhold og forklarte at det kan være uheldig for helsa. Det ble ikke diskutert at tare kan være en løsning for å få mennesker til å spise nok jod. Dette medførte at mange av de andre i gruppen ble mer skeptisk til om tare egentlig er så sunt. For eksempel var det en av kvinne som ble usikker på om hun kunne servere mat med tare til barnet sitt:

«…Og for oss som har barn så blir man i hvert fall sånn…; Skal de ha det i seg?»

Smak?
Deltakerne ønsket også informasjon om hvilken smak de ulike tang- og tareproduktene har, samt hvordan den påvirker smaken til matvarer og retter som inneholder tang og tare.

Siden taren kommer fra havet hadde mange en forventning om at taren smaker salt. For eksempel forventet en av deltakerne at salt potetgull kunne bli for salt om man i tillegg hadde tare på den, «salt på salt» som hun uttrykte det.

Noen av deltakerne visste at tare har en umamismak og kan derfor forsterke smaken til de andre smakene i retten. Det var derfor stor aksept i gruppene for å bruke tang og tare som et krydder i en rekke matvarer og retter. Flere ønsker å få mulighet til å smake på ulike tarearter uten at de nødvendigvis må kjøpe et tareprodukt, gjennom smaksdemonstrasjoner i butikk eller på matfestivaler.

Tilberedning?
Deltakerne i studien ønsket også å få tips på hvordan de kan tilberede mat med tare. Mange var positiv til å smake tareretter som de fikk servert på restaurant for de føler seg trygg på at kokkene har kunnskap om hvordan tare best kan tilberedes. Det var imidlertid ulike formeninger om hvor villig man er til å betale for en rett man var usikker på om man vil like. En kvinne uttrykte:

"når det kommer til å tilberede tang og tare, så har jeg egentlig ikke så mye kompetanse på hvordan jeg skulle forberede det eller hvordan jeg kan tilsette det i maten min».

Produkter og retter med tare
Alle fokusgruppene ble presentert tolv bilder av ulike produkter og matretter med tare. Av disse var det størst enighet om at tare passer naturligst inn i middagsretter, og da spesielt sjømatretter som fiskeburgere og fiskesuppe. På bildet av en fiskeburger var det mange som påsto at de ville kjøpe produktet om de fikk mulighet til det og at tare ville være en like naturlig ingrediens som purreløk i fiskeburgere.

Flere av deltakerne visste at tang og tare er vanlige ingredienser i asiatisk mat, og taren ville derfor passe godt til asiatiske retter med nudler og grønnsaker. De mente også at tare ville passe inn i vegetariske retter, og en av de mannlige deltakerne uttrykte:

«tang og tare er jo egentlig eneste måten vi vegetarianere og veganere kan få i oss sjømat på».

Vil de betale mer for taremat?
Mest sannsynlig vil norskprodusert tare ha høyere produksjonskostnader enn asiatisk tang og tare. Det er derfor viktig å avdekke hvor stor betalingsvillighet deltakerne har til å betale ekstra for norskprodusert tare.

Deltakerne hadde en generell oppfatning om at produkter som inneholder tare vil koste mer enn tilsvarende varer uten tare. Det kan tenkes at oppfatningene var preget av bildene de hadde sett av eksisterende produkter, siden mange hadde en emballasje som virket luksuriøs.

Tilbakemeldingene vi fikk viste en viss villighet til å betale ekstra så fremst produktene ga dem en merverdi. For eksempel hvis det kan dokumenteres at tare gir en helsegevinst, at den er bærekraftig og at den gir produktene og rettene en ekstra god smak. Det var også villighet til å betale ekstra om man spiser retten i en spesiell anledning som på reise, middagsselskap eller på en festival. Dersom produktet oppfattes som unikt kan det også øke deltakernes betalingsvillighet.

Forbrukernes råd
Alle fokusgruppene ble avsluttet med spørsmålet, «Hvilke råd vil dere gi tareprodusenter, butikker og restauranter som ønsker å selge tareprodukter?».

Her ble det oppsummert at man må gi forbrukerne mer informasjon om taren: om næringsinnhold, helsepåvirkning, miljøpåvirkning og smak. Man må lage flere oppskrifter med tare, gjerne i samarbeid med kokker og matinfluensere, slik at man enkelt finner de på nettsider hvor man ellers finner matoppskrifter.

Man bør utvikle innovative matprodukter som ikke koster for mye og som er tilgjengelig i butikker som man vanligvis handler i. Flere advarte mot at tareproduktene ikke må oppfattes som for dyr og luksuriøs dersom man ønsker at folk flest skal spise tareprodukter både til hverdag og fest. Produktene bør markedsføres som norske, sunne og bærekraftige.

Er Norge rett marked?
Selv om undersøkelsen viser at mange norske forbrukere er positive til å spise tang og tare bør tarenæringen ta stilling til hvor ressurskrevende det vil være å utruste forbrukerne med nok kunnskap og matlagingsevner som deltakerne i studien etterlyser.

Vi vet at asiatiske forbrukere har langt større tradisjon for å spise tang og tare, til tross for at man vet at produktene kan inneholde næringsstoffer som kan være ugunstig for helsen.

For dem er det like naturlig å spise tang og tare som det er for oss å spise potet. Asiatiske forbrukere assosierer norsk sjømat med kaldt rent vann, noe som antakelig vil smitte over på norske tareprodukter.

Spørsmålet man derfor bør stille seg er om Norge er rett marked for norskprodusert tare. For å understreke hvor mange muligheter tarenæringen har, tar vi med et sitat fra en av de mannlige deltakerne i brukerundersøkelsen:

«produktet finnes ikke, det eneste som finnes per i dag er noe som vokser i havet, og som vi har et mer eller mindre kjært forhold til».

Siril Alm, førsteamanuensis Handelshøgskolen ved UiT / forsker Nofima
Pierrick Stévant, forsker Møreforsking