Forfeilet støtte til mediemangfold

Tildelingspraksis for produksjonsstøtte (også kalt pressestøtten) til lokale og regionale avismedier favoriserer de store mediekonsernene, som er totalt dominerende i disse lesermarkedene. Ordningen hindrer reell konkurranse, og svekker samfunnsviktig journalistikk og mangfold framfor å styrke det.

Kulturdepartementet har bedt om evaluering av produksjonsstøtten fra Medietilsynet. Det er nå en god anledning til å modernisere tildelingssystemet.

Mediestøtteloven ble vedtatt av Stortinget i desember 2020. Loven skal gi et forutsigbart grunnlag for tildeling av mediestøtte til redaktørstyrte nyhetsmedier. Det er i Mediestøttemeldingen (Meld. St. 17 (2018-2019) dessverre et fravær av analyse og tiltak for hvordan et reelt mangfold faktisk kan oppnås med dominansen for konserneide aviser. Det monner ikke å drysse litt mer penger over små lokalaviser.

Av direkte virkemidler i mediepolitikken har produksjonstilskuddet vært sentralt i en årrekke. Formålet er å «stimulere til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende medier i større markeder». (Forskrift om produksjonstilskudd 2014). Målsettingen videreføres i loven, med noe tilpasset ordlyd. Det er i Mediestøttemeldingen introdusert supplerende mål, bl.a.: «Mediestøtta skal leggje til rette for lokale medium i heile landet og unngå kvite flekkar geografisk ved å sørgje for omfordeling til små, lokale aviser.» Det er også satsing på innovasjonsstøtte.

I Mediestøttemeldingen drøftes bekymring for lokale avismediers økonomiske grunnlag for å drive samfunnsviktig og undersøkende journalistikk. Økonomien er bakgrunnen for at flere og flere lokalaviser inngår i mediekonsernenes eierskap. I følge Mediemangfoldsregnskapet 2020 (Medietilsynet) kontrollerte de tre store mediekonsernene, Amedia, Polaris og Schibsted, omlag 75 % av opplaget i de regionale og lokale markedene pr. 2018. Oppkjøpene har økt siden. Per Axel Koch i mediekonsernet Polaris uttaler den 18. mars i år til Journalisten:

– «Jeg tror ikke det i dag er mulig for mindre mediehus å klare seg alene. Man må inngå samarbeid eller være med i konsern.»

De konserneide lokalavisene har en klar fordel ved økonomisk styrke, posisjon i reklamemarkedet, ressursdeling og redaksjonell stoffutveksling. De dominerer helt med lokalaviser i hver «sine» regioner. Små uavhengige aviser vil selv med noe økt støtte ha utfordringer med ressurskrevende journalistikk, og det er stadig færre av dem.

Nye medieaktører styrker mangfold og samfunnsviktig journalistikk

Enkelte regionale aviser er funnet støtteverdige ut fra sin faktiske betydning for mediemangfoldet uten å oppfylle de alminnelige kriteriene for støtte. Avisa Kyst og Fjord med base i Nord-Norge er et eksempel. Fokus er næringsrelatert stoff knyttet til kysten, særlig fiskeri. Støtteutvalget for dagsavisene begrunnet tildelingen bl.a. slik (2013): «Kyst og fjord gis dispensasjon av hensyn til egenarten til avisa som gir de minste utkantene i et avgrenset område en viktig og ny stemme.» Den er også begrunnet med at publikasjonen ligger innenfor tiltakssonen Finnmark og Nord-Troms.

Et liknende regionalt prosjekt er den forholdsvis nye nettpublikasjonen Nett.no, som har sitt hovednedslagsfelt på nordvestlandet. Næringsrelatert stoff er hovedfokus, men den dekker også en rekke andre samfunnsrelaterte stoffområder, analyse og debatt, bredere enn Kyst og Fjord. Publikasjonen har søkt produksjonsstøtte i 2019 og 2020, men fikk avslag. Etter klage har Medieklagenemnda i sin avgjørelse nylig (14. april) kommet til at publikasjonen ikke oppfyller de alminnelige kriteriene med tema- og sjangerbredde, men har bedt Medietilsynet vurdere på ny om unntaksvilkårene kommer til anvendelse.

Polaris-eide Sunnmørsposten dekker samme region som Nett.no, og eier de fleste lokalavisene av en viss størrelse der. De mottar alle produksjonsstøtte. I praksis er Nett.no eneste avismedium som gir de Polaris-eide avisene konkurranse på samfunnsrelatert journalistikk i de aller fleste kommuner i regionen. Konkurransen skjerper journalistikken begge steder. I mange andre regioner er konsernavisene uten nevneverdig konkurranse.

Avismedier som Kyst og Fjord og Nett.no utfyller begge lokale medier og blindsoner og har journalistisk tyngde og debattarenaer på de områder de dekker. I lokalsamfunn utenfor storbyene, ikke minst nord og vest, er det lokale næringsliv av meget stor betydning. Alt fra nedleggelse av hjørnestensbedrifter, ny virksomhet til avdekking av kritikkverdige forhold griper inn i en rekke andre samfunnsområder, som skole, helse, utflytting m.m.

Tildelingskriteriene må endres

I gjeldende forskrift om produksjonstilskudd tilgodeses medier som: «inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder.» Tilskudd gis ikke til «medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder». Denne ordlyden er fortolket nokså skjematisk av Medietilsynet, noe mer skjønnsmessig av Medieklagenemnda. Forståelsen vil uansett bety at f. eks. regionmedier som satser tungt på næringslivs og samfunnsstoff, men mindre på andre stoffområder, ikke oppnår støtte.

Spørsmålet er da om støtteordningene skal sementere dagens situasjon, inkludert mer ensretting av innhold fra konsernavisene, eller om en skal ha et system som støtter opp om aktører som faktisk bidrar til mangfold. Denne diskusjonen må nå tas.

(Jeg nevner for ordens skyld at jeg bistår Bakkar og Berg Media AS, utgiver av Nett.no, men temaene er av stor viktighet prinsipielt.)