Fylker og kommuner trenger en økonomisk buffer

Brenna angriper kommunene for å bygge opp disposisjonsfond på bekostning av  velferd, men unnlater å nevne viktige realiteter. 

Les Tonje Brenna og Helene Harsvik Skeibroks innlegg her

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde en av landets svakeste økonomier da hennes partifeller forlot styringen. Når fylket fortsatt sitter igjen med skyhøy gjeld, uforutsigbare inntekter og rentekostnader  som mest sannsynlig øker, er det ikke bare klokt å bygge buffer, det er helt nødvendig for å unngå kutt, kaos og ROBEK. Dessuten er fondet fortsatt mindre enn hva Kommunenes Sentralforbund, KS anbefaler. (Kilde: Rekneskap med resultatvurdering  og årsmelding for 2025. Møre og Romsdal).

Debatten om kommunal økonomi engasjerer – og det med god grunn. Våre velferdstjenester er helt avgjørende for hverdagen til folk. Nettopp derfor er det viktig å gi et ærlig bilde av situasjonen. For sannheten er at for eksempel Møre og Romsdal i mange år har hatt en av de svakeste økonomiene av alle fylker i Norge. 

Det er ikke bærekraftig, og det har truet både tjenestene og handlingsrommet vårt.

Når økonomien er så dårlig, må vi ta grep. Det gjelder både privatpersoner, næringsliv og offentlig sektor. Det er ikke et spørsmål om ideologi, men om ansvar. Høyresiden har derfor startet med det mest grunnleggende- trygg økonomisk styring. Uten det har vi ikke mulighet til å styrke velferd på sikt eller omstille driften i forhold til de store demografiske utfordringene vi står overfor.

Et av de viktigste verktøyene kommunesektoren har for å sikre stabilitet er disposisjonsfondet. Det høres kanskje teknisk ut, men i praksis er det enkelt. Det er en buffer, med andre ord en økonomisk støtdemper. 

Kommuner og fylker har inntekter som svinger fra år til år og Møre og Romsdal har fortsatt langt høyere lånegjeld enn det KS-anbefaler. 

Når rentene stiger, øker kostnadene dramatisk. Uten en buffer må man kutte brått og uønsket– og det er nettopp utgifter som velferdstjenester som kan justeres og derfor rammes først. Utgifter som renter, husleie og lønn har vi få muligheter til å kontrollere!

Alternativet til å bygge opp fond er langt verre. Da risikerer vi å havne på ROBEK-listen, en liste over kommuner og fylker med alvorlig svikt i økonomistyringen. Det betyr at  fylket mister friheten til å bestemme egne prioriteringer. Ingen nye satsinger. Ingen mulighet til å investere. Ingen fleksibilitet når uforutsette utgifter dukker opp. 

Det er vanskelig å se hvordan dette kan styrke velferden.

Å rydde opp i økonomien er ikke det som gir mest applaus i øyeblikket, men det gir trygghet og evne til omstilling. Det er dette ansvaret posisjonen i Møre og Romsdal har  tatt. Da kan vi vi fortsatt levere gode tjenester til folk, år etter år så lenge vi sitter med  styringen og slipper å rydde etter andres uansvarlige pengebruk.