Gi meg svenske tilstander

Av Harry Valderhaug (Krf) stortingsrepresentant for Møre og Romsdal og medlem av næringskomiteen.

Som nordmenn elsker vi å tro at vi er fremtidsrettede og innovative. Vi later som om vi er et innovasjonsland. Vi er ikke det. Vi er dårligst i Norden.

Det er et paradoks, for vi mangler verken kapital, infrastruktur eller kompetanse. Vi har mer kapital per innbygger enn nesten alle land i verden. Det vi mangler er evnen til å omsette fortrinnene våre til nye selskaper og arbeidsplasser.

Global Innovation Index 2025 er nådeløs. Sverige er verdens nest mest innovative land, kun slått av Sveits. De har skapt Spotify, Klarna, IKEA, H&M, Volvo, Oatly og Minecraft. Norge? Vi havner på 20. plass. Vi er verdens beste på infrastruktur og «input», men faller markant på «output», og hva vi faktisk klarer å skape.

Jeg prøver meg på et eksempel.

Se for deg at du har verdens beste kjøkken og noen av verdens beste kokker, men kokkene må ha én arm bundet bak ryggen, øyelapp over øyet og får kun hinke når de skal hente ingredienser. Den svenske kokken med litt eldre kjøkken, men bedre arbeidsvilkår, lager flere og bedre retter. Slik er det for norske gründere. For å skape verdier må vi gi nordmenn muligheten til å starte, utvikle og tjene penger på ideene sine.

Sverige bygger, Norge nøler
Sverige har de siste tiårene bygget en kultur og et skattesystem som systematisk støtter høy risiko og høye ambisjoner. Ifølge Sweden Tech Report har svenske oppstartsselskaper en samlet verdi på 239 milliarder euro, og landet har skapt over 40 enhjørninger, selskaper verdsatt til over én milliard dollar. Norge har skapt rundt fem. Ingen utenfor Silicon Valley produserer flere enhjørninger enn Stockholm.

Sverige fjernet formueskatten i 2007. De tok en moden vurdering om at skatten hindret mer enn den skapte. Svensk børsverdi utgjør i dag 169 prosent av BNP. Mellom 2016 og 2023 gjennomførte Sverige 823 børsnoteringer, flest i hele EU.

Norge har valgt motsatt kurs. Vi favoriserer modne prosjekter med tunge prosesser og belønner den nølende, ikke den innovative. Norsk venturekapital utgjør bare en femtedel av EU-snittet målt mot BNP. I første kvartal 2025 falt innhentingen av ny kapital med hele 67 prosent.

Formueskatten er særlig skadelig. Den utløses uavhengig av om selskapet går med overskudd, og tvinger gründere til å ta utbytte for å betale skatt. Kapital som ellers kunne skapt vekst, forsvinner ut av selskapene. Forskning viser at høyere formuesskatt gir økt utbytteuttak, svakere vekst og lavere lønnsomhet. Norge er ett av bare tre land i Europa som fortsatt har formuesskatt. Som nevnt avskaffet Sverige sin for snart 20 år siden.

I tillegg er opsjonsordningene for kompliserte, og exit-skatten skremmer vekk gründere og investorer. Resultatet er at eierskap, hovedkontorer og kompetansemiljøer flyttes ut av landet.

Har vi råd til å la være?
Norge lener seg tilbake fordi vi har olje, gass og fornybar energi. Disse bransjene skaper store verdier, men relativt få nye jobber. Vi trenger en innovasjonsdrevet økonomi som ikke satser utelukkende på allerede grønne skoger. Den globale verdiskapingen søker mot miljøer der kapital, kompetanse og teknologi møtes. Sverige er blitt et slikt knutepunkt. Norge er publikum, og snart får vi ikke engang se på.

Sverige har gitt oss Spotify til dansingen, IKEA til stua, H&M til skapet, Klarna til netthandelen og Oatly til kaffekoppen. Nevn én norsk leverandør av noe lignende du bruker hver dag. Vanskelig, ikke sant?

Verdiskaping handler om folks mulighet til å ta ansvar og bygge noe som varer. En lærer med en idé, en sykepleier som vil starte noe eget, en bonde som ser et marked: alle tre fortjener et system som gjør det mulig å prøve uten å risikere alt.

Snur vi skuta nå, blir ikke resultatene synlige over natten. Men de vil bli synlige over tid. Vi må tåle å feile, tåle å tape og tørre å lære av dem som allerede har valgt riktig etter å ha feilet gang på gang.

På innovasjonsfeltet er søta bror noe å strekke seg etter. Velkommen, svenske tilstander.