Maritim industri langs hele norskekysten står i en av sine største omstillinger noen sinne. Norsk petroleumsvirksomhet vil over tid bli mindre viktig – og hvis Rødt hadde bestemt, ville dette skjedd nærmest helt ukontrollert. De sier nei til all videre letevirksomhet – også etter norsk gass. Den gassen bidrar ikke bare til sterk verdiskaping og trygge arbeidsplasser i hele Norge, men den vil være et sterkt bidrag til klimavennlig omstilling i hele Europa med løsninger for karbonfangst og –lagring.

Det er jo ille nok at Rødt sier nei til arbeidere i petroleumsindustrien, men de sier også blankt nei til å bygge havvind på norsk sokkel. Dermed sier Rødt også nei til å ta en ledende rolle i det som kan bli et av Norges viktigste industrieventyr noen sinne. Menon har beregnet at flytende havvind kan skape 128400 årsverk i Norge. Men ikke bare sier Rødt nei til de arbeidsplassene, de sier nei til all den elektrisiteten som norsk havvind kan skape. En kan jo bare tenke seg hvor høy strømregningene vil bli for vanlige folk om Rødt får det som de vil.

Organisasjoner så forskjellige som Greenpeace og Industri og Energi har rystet samstemt på hodet over denne industrifiendtlige politikken fra Rødt. Arbeiderpartiet er enige med både Greenpeace og en samla fagbevegelse.

Arbeiderpartiet mener petroleumsindustrien må utvikles, ikke avvikles. Og vi mener det er på skuldrene av offshoreindustrien vi skal skape nye, trygge arbeidsplasser til vanlige folk – for eksempel ved å bygge sterke industrimiljøer på havvind. Det er slik vi tar Norge i en grønnere og mer rettferdig retning, og det er slik vi skaper grunnlaget for de offentlige inntektene som Rødt er så glad i å bruke.

Og spørsmålet tvinger seg fram: - hva i all verden har Rødt imot norske industriarbeidere?