Dr. Margrete Emblemsvåg i Møreforskninger en av hovedforfatterne av studien dette innlegget forteller om.
En marin hetebølge i 2003 hadde så sterke effekter på artssammensetning og trofiske interaksjoner i det subpolare Nord-Atlanteren at konsekvensene fortsatt er synlige i dag.
Dette viser en ny studie ledet fra Møreforsking, i tett samarbeid med internasjonale forskere. Studien er nylig publisert i det vitenskaplige tidsskriftet Science Advances.
Økologien i Nord-Atlanteren er i stadig endring. Noen ganger skjer endringene imidlertid brått. En viktig drivkraft bak slike plutselige endringer er såkalte ekstreme hendelser, som marine hetebølger.
En slik hendelse påvirker også oss mennesker, fordi den endrer utbredelsen av fiskearter vi har vært tilpasset å fiske og spise i flere tiår.
Marine hetebølger kan ha plutselige og uforutsigbare effekter på livet i havet. Et av spørsmålene som reises i studien, er under hvilke forhold slike hetebølger kan utvikle seg.
Vi fant at det forekom flere marine hetebølger etter 2003, men ingen av dem hadde tilsvarende effekt som den i 2003.
En «perfekt storm» som varer til i dag
Forskerne undersøkte hvordan en storskala fysisk ekstremhendelse påvirket fordelingen av organismer og artssamfunn i havet. Til dette formålet undersøkte de rundt 100 biologiske tidsserier hentet fra ulike områder i Nord-Atlanteren. Viktige data kom blant annet fra LTERobservatoriet (Long-Term Ecological Research) HAUSGARTEN ved Alfred Wegener-instituttet, Helmholtz-senteret for polar- og havforskning (AWI) i Bremerhaven.
I Framstredet mellom Svalbard og Grønland, har økologiske langtidsdata blitt samlet inn i 25 år. Et flertall av de undersøkte parameterne viste brå endringer i 2003 eller kort tid etter. I 2003 inntraff en såkalt «perfekt storm» i og over det subpolare Nord-Atlanteren.
En «perfekt storm» beskriver en kombinasjon av hendelser som sammen får dramatiske og ofte uforutsigbare konsekvenser. Uvanlig lave mengder arktisk vann strømmet sørover langs østkysten av Grønland, samtidig som uvanlig store mengder varmt, subtropisk vann strømmet inn i Nord-Atlanteren mellom Island og Skottland. De atmosfæriske temperaturene over Nord-Atlanteren nådde også rekordhøye verdier i 2003.
Effektene rammet Europa, der tusenvis døde som følge av atmosfæriske hetebølger. Kombinasjonen av atmosfæriske og hydrografiske hendelser førte til rekordhøye vanntemperaturer i havområdene fra norskekysten til vest Grønland, og omfattet dermed hele det subpolare Nord-Atlanteren. Fra encellede alger til hvaler—alle nivåer i økosystemet ble påvirket av den uventede varmen.
Vidtrekkende konsekvenser
Lodde, en kaldtvannsart, fikk raskt problemer, mens varmekjære arter som torsk og hyse utvidet sine utbredelsesområder nordover. Lodde er den viktigste byttefisken for andre arter i det subpolare Nord-Atlanteren, og dermed en nøkkelart i økosystemet. Som følge av temperaturendringene flyttet den gyteområdene sine nordover fra det sørvestlige Island. Dette fikk vidtrekkende konsekvenser: Egg og larver begynte å drive mot mindre gunstige leveområder nær østkysten av Grønland, hvor sannsynligheten for overlevelse er lavere.
Andre arter ser derimot ut til å dra nytte av endringene. Knølhval følger lodda og observeres nå langt oftere i Sørøst-Grønland enn det som tidligere har vært vanlig. Selv om Framstredet, passasjen mellom Svalbard og Grønland, ligger tusenvis av kilometer fra startpunktet for den marine hetebølgen, klarte forskerne å knytte en varmtvannsanomali i Framstredet til hetebølgen omtrent to år etter dens opprinnelse.
Det varme vannet beveget seg nordover og fraktet nye organismer til Framstredet. Som følge av økte temperaturer økte også biomassen i overflatevannet, samtidig som det ble observert endringer i zooplanktonsamfunnene – med økt innslag av arter tilpasset varmere, atlantiske vannmasser. Dette førte til en brå omveltning av hele økosystemet, fra havoverflaten til dyphavsbunnen. Organisk materiale fra den økte produksjonen i overflaten sank etter hvert til havbunnen og ga næring til bunndyr som slangestjerner og nematoder, som økte i antall. En slik overgang, der arktiske samfunn i økende grad påvirkes av varme atlantiske vannmasser og arter, omtales som Atlantifisering.
Våre resultater viser at uventede ekstreme hendelser kan føre til uforutsigbare økologiske kaskader. Hvordan økende temperaturer vil påvirke marin biodiversitet, er imidlertid svært vanskelig å forutsi. Vi kan si noe om hvordan stigende temperaturer påvirker organismers metabolisme – og dermed hvilke utbredelsesområder som er egnede eller uegnede.
Men en arts suksess avhenger også av faktorer som tilgang på mat og tilstedeværelse av predatorer. Dette gir et sammensatt og komplekst bilde.
Den arten som trolig vil dra størst nytte av økte temperaturer i det subpolare Nord-Atlanteren, er opportunistiske generalister som for eksempel atlantisk torsk. Den sprer seg og spiser det den kan finne, dersom forholdene ligger til rette.
Lokal oppvarming vil føre til at ekstreme hendelser opptrer oftere enn tidligere og blir en sentral drivkraft bak klimainduserte endringer i økosystemene. Slike hendelser er komplekse og vanskelig å forutsi med dagens klimamodeller. Dette understreker behovet for empiriske studier av økosystemrespons på ekstreme klimaepisoder.
Publisert: 13.01.2026 11:46
Sist oppdatert: 13.01.2026 12:05
