Ikke la diamanter renne ut i sanden

Vi som jobber med bedrifter i den maritime klynga GCE Blue Maritime, vet at rekruttering er en gjennomgangsbekymring for mange ledere. Det å få tak i nok folk, og riktige folk, viser seg ofte å være lettere sagt enn gjort.

Vi vet også at det er mange ulike typer arbeidstakere som trengs innenfor den maritime klynga. Alt fra fagarbeidere til ingeniører og spesialister. Derfor er det naturlig nok ikke slik at «alle kan brukes til alt». Jeg tillater meg likevel å stille spørsmålet om vi i stor nok grad bruker kreftene som utdannes i vår egen region? Bakgrunnen for at jeg spør er svarene fra en undersøkelse som bachelorstudenter i Shipping Management ved NTNU har svart på. Der blir de blant annet spurt: «Hva tenker du skal til for at maritime bedrifter i Møre og Romsdal blir mer attraktive for nyutdannede som deg?»

Brutalt ærlige svar
Svarene som gis er anonyme, men kanskje også derfor brutalt ærlige. Et eksempel går slik: «De må være mer på ballen! De tilbyr ikke jobber, og de få som gjør det er det stor konkurranse rundt. De gjør det vanskelig for oss å bli igjen, samt dersom man skal bli igjen så sitter man igjen med en bedrift hvor snittalderen er 40-50. Vanskelig å skape sosialt liv da». Et annet eksempel er ikke mindre nådig: «De må være ÅPEN for nyutdannede! Flere bedrifter (hvert fall jeg) har vært i kontakt med ønsker folk med relevant og x antall års erfaring. Klin umulig for oss nyutdannede å komme inn på et jobbmarked som er så lite åpent for nye tilskudd med sånn holdning. Vi får ikke den erfaringen de ber om uten å starte en plass, og da må flere bedrifter åpne opp for å gi oss en sjanse! :-)»

Selv om dette bare var to eksempler går frustrasjon over å ikke få muligheter, og ikke få slippe til, som en gjennomgangstone i undersøkelsen. Inntrykket understrekes av det ansatte ved NTNU forteller. De snakker med studenter som strever med å finne seg relevant jobb i regionen, selv om de i utgangspunktet kunne tenke seg å bli værende.

Populært
At så mange sliter med å finne seg relevant jobb er et paradoks fordi studiet i Shipping Management er på topp ti-listen til NTNU i popularitet utfra antall søkere per studieplass. I 2024 søkte 328 førstegangssøkere på denne linja, i 2025 søkte hele 431 på linja.

På grunn av at studiet har blitt så populært øker NTNU i år antall studieplasser for bachelor i Shipping Management fra 50 til 70. NTNU i Ålesund sprenger nesten klasseromskapasiteten, og lærerressursene, for å ta unna etterspørselen. Likevel ser det altså ut til at vi i liten grad klarer å sysselsette studentene i regionen etter endt utdanning.

Jobben og livet
Nå vet vi også at det er mer enn en jobb som skal til for at studentene skal bli værende i Møre og Romsdal etter studiene. Muligheter for å kunne finne seg en kjæreste, muligheter for venner og et sosialt liv, samt nærhet til familie er eksempler på faktorer som spiller inn. Vi i GCE Blue Maritime vet at mange selskaper jobber bevisst med sosiale tiltak.

Og godt er det, for faktisk svarer så få som 3,4 prosent Møre og Romsdal på spørsmålet «Hvor ønsker du helst å jobbe etter studiene?» Undersøkelsen har imidlertid en rimelig stor pott på 13,8 prosent som svarer «Usikker» på det samme. På spørsmål om hva studentene planlegger å gjøre etter endt bachelorgrad, oppgir over en tredjedel, 34,5 prosent, at de vil søke seg jobb i maritim sektor.

Hvis vi både kan tilby studentene jobb, og samtidig greier å legge til rette for at de skal ha et liv utenom jobb, er med andre ord mulighetene ganske store for at flere blir værende.

Det siste lille giret
Hva kan så en bachelorkandidat i shipping management brukes til? Ifølge NTNUs egne nettsider kan studentene ha aktuelle arbeidsgivere innenfor rederi, meglerfirma, transportselskap, forsikringsselskap, havner, konsulentfirma, klasseselskap (DNVGL), skipsverft, produsenter av skipsutstyr og statlige aktører som Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Eksempler på arbeidsoppgaver er skipsmegling, befraktning, operasjon, kvalitetsarbeid (QA), personal/HR, salg/spedisjon, logistikk, innkjøp, prosjektledelse, havneadministrasjon og sjøforsikring.

Trenger virkelig ikke vår maritime region noen som er skikkelig gode på dette? Og vil vi ikke ha betalt for ressursene vi legger ned? Det siste spør jeg om fordi våre klyngebedrifter legger ned mye innsats i å utdanne disse studentene gjennom å bidra som faglærere, gjesteforelesere, bedriftsbesøk med mer.

Kanskje vi bare skulle satt inn det siste lille giret for å beholde litt flere etter endt studium? For det gjelder å verdsette diamantene vi har og ikke la dem renne ut i sanden og bli borte for alltid. Drar de er sjansen liten for at de noen gang kommer tilbake.

Av Elisabeth Solvang, leder for strategisk kommunikasjon i ÅKP og GCE Blue Maritime Cluster