Jenter må våge å velge utradisjonelt

De skriver videre at karriereveiledningen som skjer i regi av skolen må fornyes og at det må gjenspeile kompetansebehovet i arbeidslivet.
Jeg har det siste året skrevet en masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen på Lillehammer.
Min studie var knyttet til hvilken læring elevene i den videregående skolen oppnådde ved å gjennomføre en dagsekskursjon til en marin bedrift i regionen.
Ekskursjonen ble avviklet som en del av Ocean Industry School konseptet, som er et samarbeid mellom noen videregående skoler og maritime næringer i regionen.
I løpet av denne dagen møtte elevene fire rollemodeller. Med rollemodeller menes personer som jobber i disse bedriftene. Elevene fikk høre karrierehistorien til gründeren av denne marine bedriften.
Denne historien omhandlet tidligere utdannelse og jobberfaringer.
Gründeren brukte forholdsvis lang tid til å finne fram til sitt faglige interessefelt som førte til en lengre akademisk utdannelse. På et senere tidspunkt etablerte han og en annen person denne innovative bedriften.
Elevene ble inspirerte av å høre hans karrierehistorie, og flere var opptatt av at de også måtte finne fram til sitt interessefelt i forbindelse med valget av høgere utdanning.
Mine funn viste at det var guttene som uttrykte sin begeistring over hvilken økonomisk gevinst man kan oppnå etter oppstart av en slik bedrift.
De klarte å identifisere seg med den mannlige rollemodellen og gründeren. Denne identifikasjonen kan være med på å forsterke guttenes motivasjon til selv å våge å ta lignende og modige karrierevalg.
Forskning viser at guttene i større grad enn jenter ønsker yrker med prestisje, høy lønn og makt (Buland, T. et al 2011).
En av rollemodellene fortalte i mine intervjuer viktigheten av at jenter må tørre å velge utradisjonelle yrker og våge å etablere nye og innovative bedrifter.
Hun begrunnet sine uttalelser med at jentene er faglig dyktige og arbeidsmarkedet trenger så god arbeidskraft som mulig.
I dagens komplekse arbeidsliv er det viktig at jenter får pågangsmot, utholdenhet og optimisme i en karrierevalgsituasjon.
Bruk av kvinnelige rollemodeller som har gjort utradisjonelle valg i karriereveiledning, kan føre til at jenter får pågangsmot og vilje til å gjøre modigere og utradisjonelle karrierevalg.
Jeg vil også nevne viktigheten av at elevene og spesielt jentene får møte rollemodeller som har lyktes med entreprenørskap i eget fylke.
Dette kan være en viktig inspirasjonskilde til å tenke egne tanker om en mulig fremtidig satsing på egen virksomhet.
Ous og Ryste skrev også i sin kronikk om viktigheten av å fornye karriereveiledningen i skolen. Elevene som går på studiespesialiserende studieretning får et begrenset tilbud innen karriereveiledning på grunn av knapp ressurstilgang.
En ekskursjon med et faglig innhold vil også føre til karrierelæring for elevene. Elevdeltakelse i ulike faglige nettverk utenfor skolen kan gjøre karriereveiledingen mer sammensatt og robust. Min forskning viser at elevenes møte med ulike rollemodeller kan gi dem en virkelighetsnær oppfattelse av sentrale arbeidsoppgaver i ulike yrker, og hvilken utdannelse man må ha for å komme dit.
Det skapes et slags læringsfremmende stillas når elevene møter ulike rollemodeller på eksterne arenaer. Karrierehistorien kan formidle høy troverdighet fordi utgangspunktet er det levde livet til rollemodellen, og denne historien kan inspirere elevene til å formulere egne mål for sin fremtid.
Dessuten kan de oppdage både likheter og ulikheter mellom seg selv og rollemodellen.
Mine funn viser at noen av elevene vurderte yrkesmulighetene i denne bransjen etter ekskursjonen og at karrierehistorien til rollemodellen vil være en sentral faktor i den forbindelse.
Min oppfordring er at både skolen og næringslivet legger enda mer til rette både økonomisk og praktisk for at elevene kan få delta på flere ekskursjoner i den videregående skolen. Ungt Entreprenørskap i Møre og Romsdal har foretatt en stor satsing de siste årene med at elevene allerede i barneskolen skal få innsikt og komme i kontakt med lokalt næringsliv.
Et eksempel er «Ålesundmodellen» som Ålesund kommune har valgt å kalle sitt samarbeid. Denne modellen er utviklet med tanke på at skolen skal samarbeide tett med arbeidslivet i nærmiljøet, ett av flere undervisningsprogram som er utviklet av Ungt Entreprenørskap (UE).
Som styremedlem i Ungt Entreprenørskap i Møre og Romsdal ser jeg viktigheten av å se karrierelæring i et livslangt læringsperspektiv og at dette må satses på allerede fra barna går i barnehagen.
En satsing på utstrakt samarbeid mellom skole og arbeidsliv vil også kunne sikre at unge bli værende eller vil komme tilbake til fylket etter endt utdannelse.
Ruth-Wenche Hebnes Vinje, Rektor Spjelkavik videregående skole