- Konsesjonsvedtaket må gjøres om

Her er hele pressemeldingen om saken:
—Vi vil gjøre det enklere for regjeringen å finne alle feila. Derfor sender vi brev til olje- og energiministeren der det går klart frem at det er begått formelle feil som kan gjere at vedtak er ugyldige og arbeidet med vindkraftverket på Haramsøya må stanse, sier leder i Nei til Vindkraftverk på Haramsøya, Birgit Oline Kjerstad.
Det var 23. juni i 2008 at Norges vassdrags- og energiverk (NVE) gav Haram Kraft AS den svært omstridte konsesjonen som gir Haram Kraft AS løyve til å bygge og drifte et vindkraftverk på Haramsøya i Ålesund kommune (tidl. Haram kommune). Olje- og energidepartementet (OED) stadfestet NVEs vedtak 14. desember 2009 etter at vedtaket ble påklaget av flere aktører. Konsesjonen har senere blitt endret en rekke ganger uten at berørte parter er blitt varslet om søknadene. Dette gjelder vedtak 7. august 2012, 30. januar 2014, 4. mai 2018 og 25. januar 2019. Siste vedtak er fra 7. februar 2019.
—Olje- og energiminister, Tina Bru, bør ta konsekvensen av saksbehandlingsfeilene i saken om Haram Vindkraftverk, understreker Kjerstad. Hun mener at ministeren må omgjøre konsesjonsvedtaket for å gjenopprette tilliten til direktoratet, forvaltningen og regjeringen.
—Haramsøya er en del av øygruppen Nordøyane på Sunnmørskysten. Haramsøya ligger i midtene av denne øyrekka, og har fått navnet sitt etter havørna, avledet av gammelnorsk, Arehammer. Det er en særdeles artsrik hattøy med en markant smal fjellrygg på ca 300 moh., som er omkranset av grøderike strandflater. Nede på strandflaten ligger boliger som vil få de 150 meter høye vindturbinene i Haram Vindkraftverk over seg. Strandflatene er samtidig rekreasjonsområder med sandstrender og særlig verdifulle kulturlandskap. Områder som er for verdifulle til at de skal bli belastet med støy og skyggekast fra de 8 vindturbinene forklarer Kjerstad.
Hit kommer det folk fra hele verden for å oppleve den flotte naturen, de hastige skiftene i været og det spesielle lyset. Om sommeren valfarter sykkelturister til øya, og fjellplatået der du finner øyas høyeste punkt (347 moh.) Øya er blitt brukt til å filme scener til både reklame- og spillefilmer. Mest kjent er nok den oscarvinnende filmen Den danske piken (2015). Fjellet bærer preg av at det blåser godt ute ved kysten, og det er ikke uvanlig at det måles orkan styrke flere ganger hver vinter. Dette er havørna, hubroen og vandrefalken sitt rike, og her finner du toppskarv, havsule, tårnfalk og sanglerke. Øya ligger midt i trekkleden de store fugletrekkene som går hver vår og høst. Faktisk er hele 46 rødlistede fuglearter registrert på og omkring øya. Likevel skal det etter planen reises åtte vindturbiner som skal ruve hundre og femti meter oppe på fjellplatået. Helt siden de knappe seks hundre innbyggerne på Haramsøya ble klar over planene om å etablere et vindkraftverk på et av de viktigste rekreasjonsområdene på den lille øya har motstanden vært stor, og de har ikke gitt opp kampen for å stanse utbyggingen.
—Vi kjemper for å bevare livsmiljøet for både mennesker og natur på Haramsøya og Nordøyane. Øyer som i biologisk sammenheng må sees på som et særlig verdifullt område på Mørekysten. Ett av de mest produktive havområdene i verden, de grunne Mørebankene, ligger like utom øyene. Land og hav er en del at det samme økosystemet som fuglearter er avhengige av. De snevre vurderingene gjort i konsesjonen må sees på nytt.
Kjerstad bor på naboøya, Longva. Fjellet på Haramsøya er et viktig rekreasjonsområde for henne, og fra gården der hun bor kan hun se over fjorden til deler av fjellet der vindkraftverket etter planen skal bygges.
Tolv år etter at konsesjonen ble gitt skulle anleggsarbeidet ha startet i mai, men ble forsinket av Hans-Petter Thue som brukte bilen sin til å sperre landbruksveien anleggsmaskinene skulle bruke for å komme seg opp på fjellet. 11. juni ble Thue fjernet av politiet. Gjennom noen hektiske sommeruker har lokalbefolkningen gjort det de kan for å forsinke anleggsarbeidet, mens de samtidig har jobbet for å samle dokumentasjon på de mange feilene i konsesjonen og miljø, anlegg- og transport plan (MTA-plan) og samlet politisk støtte både lokalt og nasjonalt. Fra hele landet kommer det hilsener fra folk som mener det er et overgrep å gjennomføre vindkraftverkutbyggingen. Støttegruppa på Facebook teller mer enn 32 450 medlemmer.
—Det har vært utrolig å oppleve hvordan lokalbefolkningen bare har reist seg og sagt stopp. Unge og gamle har stått skulder ved skulder og beskjeden har vært klinkende klar: ”Vi har ikke vært lyttet til, og dette finner vi oss ikke i! Dere får ikke ødelegge så mye for så lite.” Det har vært bratte læringskurver og enormt mye å ta tak i, men når alle bidrar med det de kan, så får en gjort mye. Det er sterkt å se alvoret og kampviljen i øynene på folk som kjemper for det de har så kjært, hjemplassen sin, de store landskaps og naturverdiene. Flere sier de opplever løyve til utbygging som et alvorlig svik fra sentralt hold, og at det ikke er slik Norge skal være. Vi får støtteerklæringer fra hele landet og betalingsviljen for å berge øylandskapet er stor, forteller Kjerstad.
Til tross for at anleggsarbeidet ble påbegynt 12. juni, så fortsatte øyfolket kampen. 19. juni fikk de nytt håp da Stortinget gjorde følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivningens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.»
Nei til vindkraftverk på Haramsøya har derfor brukt tiden etter stortingsvedtaket til å dokumentere feilene både i selve konsesjonsbehandlingen, og i konsekvensutredningene. Fredag leverte de et brev til Olje- og energiministeren som svarer på stortingsvedtaket, der organisasjonen lister opp en rekke brudd på både forvaltnings- og energiloven.
—Vi hadde håpet på en umiddelbar stoppordre fra stortinget, men med de feilene vi har funnet etter forvaltningsloven og energiloven mener vi det absolutt er grunn til å tro at vi kan nå målet, som er å stanse utbyggingen i sommer. Det er ren galskap å bygge et så stort anlegg på en så liten øy omkranset av fuglefredingsområder. Vi har skrevet brevet til OED og NVE for å gjøre det enklere for regjeringen å finne feilene som må ligge til grunn for at vedtak kan stanses, sier Kjerstad som var med på å organisere motstanden allerede da de første planene om å etablere et vindkraftverk på Haramsøy ble lansert for nesten tjue år siden.
I brevet til OED krever Nei til vindkraftverk på Haramsøya at dagens konsesjon må omgjøres fordi den bygger på tidligere konsesjonsvedtak hvor det er begått alvorlige saksbehandlingsfeil, og at disse vedtakene må anses for å være ugyldige. Spesielt gjelder dette vedtakene gjort i 2014, 2018 og 2019. De skriver at det er feil ved den opprinnelige konsesjonen, og at disse feilene har hatt betydning for innholdet i de påfølgende konsesjonsvedtakene. I tillegg viser de til at konsesjonen bygger på uriktige og ufullstendige opplysninger. De hevder at reglene i energiloven ikke ble fulgt, fordi søknadene ikke inneholdt tilstrekkelige opplysninger for NVE til å vurdere om tillatelse burde bli gitt. Konsesjonsendringene ble heller ikke lagt ut til gjennomsyn, kunngjort eller sendt på høring i tråd med reglene. Organisasjonen viser til manglende opplysninger i søknaden, noe som er i strid med forvaltningsloven og er et brudd på det alminnelige prinsippet om forsvarlig saksbehandling. Haram kommune, interesseorganisasjoner eller naboer til vindkraftverket har ikke blitt orientert om vesentlige endringer i konsesjonene. Nei til vindkraftverk på Haramsøy påpeker at kunnskapsgrunnlaget endres med tiden, uten dette har blitt tatt hensyn til.
I søknaden 19. juni 2013 ble det opplyst at Haram kraft ønsket å redusere tiltaket som følge av at deler av planområdet ikke kunne utnyttes som på grunn av ekstremvinder.
—Planendringene medførte en halvering av installert effekt og årsproduksjon. Når fordelene halveres og ulempene er rimelig konstante, så indikerer det at det skulle ha vært gjort en ny interesseavveining av om det skulle gis konsesjon. Det er først og fremst det å bygge så store konstruksjoner på denne lille øya som er konfliktfylt. Det kommer for nær folk og ødelegger viktige funksjonsområder for fugl. Fordi det ikke er plass til et slikt anlegg, og anlegget er plassert på en fjellrygg med oppadgående luftstrømmer brukt av mange fugler, forklarer Kjerstad som selv har hatt mange mektige naturopplevelser på fjellplatået der man kan se til Bud og Ona i nord og skimte Stadlandet i sør på godvêrsdager.
—Ny vei, masseuttak, og visualisering av anleggsstruktur ble avvist som tema av NVE i diskusjonene i konsesjonsprosessen 2004-08. Senere forlengelser, endringer og utsatte frister har så blitt sett på som rene formaliteter mellom utbygger og NVE. men når så MTA planen kommer, viser det seg at det foreligger ny kunnskap som kan være viktig for saken både for sikkerhet, drikkevann og økonomi i prosjektet. Fordi en har unnlatt å involvere lokalsamfunnet på nytt i forbindelse med utsatt idriftsettelse, har dette ikke kommet fram før nå helt på tampen av MTA plan prosessen. Rekkefølgen, når en ber om kunnskap og når en gjør vedtak, er svært viktig for en forsvarlig forvaltningsprosess. Å krysse av på papiret at noe er utredet er ikke poenget, men å avdekke fysiske, miljømessige og økonomiske forhold som er viktige for selve saken. Ikke minst utbygger burde ha store økonomiske interesser i at beslutninger blir gjort på godt kunnskapsgrunnlag. Formålsparagrafen i energiloven understreker at produksjon og overføring av energi skal foregå på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at en skal ivareta allmenne og private interesser.
I det opprinnelige konsesjonsvedtaket hadde NVE vektlagt at vindforholdene i vindkraftverket var svært gode. Da det i 2013 kom frem at vindressursene ikke var så gunstige som tidligere antatt, og turbinprodusenten ikke ville plassere turbiner på de mest utsatte stedene, mener Nei til vindkraftverk på Haramsøya at det skulle vært foretatt en ny vurdering av om området var egnet for utbygging av vindkraftverk. Det skulle også vært foretatt en ny kartlegging av ulempene for det nye tiltaket, og foretatt en ny samfunnsmessig interesseavveining for å avklare om fordelene ved det reduserte tiltaket fortsatt er større enn ulempene som industrianlegget med tilhørende anleggsveier medfører.
Norge har forpliktet seg etter internasjonale avtaler å redusere tapet av biologisk mangfold. Mange fuglearter trekker mellom land og kontinent etter mer eller mindre faste trekkruter. Underveis lander de og raster på områder som er brukt av trekkfugl, eller områder er særlig viktige for hekking og matsøk. For å sikre disse særdeles viktige områdene er det inngått avtaler og samarbeid mellom land der en forplikter seg gjensidig til å unngå å gjøre inngrep som kan påvirke disse negativt. Etter Bernkonvensjonen er det plukket ut en del slike viktige områder. Disse er såkalte “smaragdområder”. Det vil si at de skal ha et spesielt vern. På Haramsøya er det fuglefredingsområder på tre kanter av konsesjonsområdet for vindkraftverket, og de er alle definert som slike smaragdområder.
—NVE gjorde ingen vurdering av naturmangfoldloven i sitt vedtak 30. januar 2014, til tross for at endringene av tiltaket innebærer en plikt til å gjøre en slik vurdering. Særlig burde det vært foretatt en ny vurdering av virkningene for fugl, som tidligere var vurdert som usikre i 2009 som følge av manglende kunnskapsgrunnlag. Det må antas at kunnskapsgrunnlaget her var langt bedre i 2013, forklarer Kjerstad.
Nei til vindkraftverk på Haramsøya mener det ikke kan utelukkes at den faktiske situasjonen når det gjelder forekomst av fugl (særlig toppskarv bestanden) var annerledes enn det som ble lagt til grunn i det opprinnelige vedtaket. I stedet påla NVE at «reduksjonen og dens virkninger for natur, miljø og samfunn, beskrives i den detaljplan som skal utarbeides før anleggsarbeidet med vindkraftverket starter».
Risikoen for og konsekvensen av ras på Haramsfjellet ble ikke utredet før NVE fattet vedtak om konsesjon 23. juni 2008. Forløperen til Nei til vindkraftverk på Haramsøya, Ope Landskap, påpekte dette i sin høringsuttalelse 16. mars 2005:
«Fjellryggen på Haramsfjellet som vindmøllene er planlagt å stå på, er oppsprukken og mange stader smal. Ullahornet har store lause steinmasser som lett kan rase om dei vert utsett for vibrasjoner. Det går frå tid til anna steinras i dei bratte fjellskråningane. På Haram ligg det bustadhus tett oppunder fjellfoten, og der er område der det ikkje er gitt løyve til bustadbygging på grunn av rasfare. Sist det gjekk eit ras i Håvika var ca.1970. Korleis er dei geologiske forholda på Haramsfjellet? Vil dei tunge vindmøllene, anleggsarbeidet og vibrasjonane kunne utløyse ras?»
Til tross for uttalelsen, ble det ikke krevd tilleggsutredninger om rasfaren. Innspillet ble heller ikke besvart, verken av NVE eller Haram Kraft. Først i forbindelse med at Haram kommune klaget på MTA-planen i 2019 har det blitt foretatt utredninger om rasfare, men da kun på to avgrensede områder. De etterfølgende undersøkelsene omfatter ikke nordsiden eller sørsiden av fjellet hvor det er langt brattere fjellpartier med løse steinblokker. Ras i disse områdene kan potensielt ramme bolighus og ferdsel langs fylkesvei 150.
Det vitner ikke om grundige prosesser og undersøkelser når lokalbefolkningen selv må etterlyse vurderinger av rasfaren etter at departementet har gitt grønt lys for anleggsstart. Det er ikke rart at lokalbefolkningen som ser hvordan området ser ut, mister tillit til utbygger og NVE.
—Flere geologer og geofysikere vi har vært i kontakt med støtter oss i at rasfare bør undersøkes nærmere, sier Kjerstad. I driftsfasen er vi redd vindturbinene forårsake vibrasjoner og rystelser i fjellet som i ytterste konsekvens kan utløse ras. Dette gjelder særlig om vibrasjoner fra ulike turbiner kommer i resonans med hverandre.
Nei til vindkraftverk på Haramsøy skriver i brevet til OED at de geologiske forholdene skulle vært utredet i forbindelse med konsesjonssøknaden, og de hevder at manglende utredninger om dette medfører brudd på både forvaltningsloven og energiloven. Fjellets beskaffenhet med sprekker og løse fjellblokker, spor av tidligere ras i terrenget og opplysninger om et større ras i 1971 på nordsiden av Haramsøy mellom turbinpunkt 6 og 7, mener de taler for at risikoen for ras burde vært utredet nærmere allerede i forbindelse med konsesjonssøknaden. Dype sprekkdannelser i grunnen kan også øke faren for forurensning av drikkevann og grunnvann, både i anleggsfasen og driftsfasen.
Ved de senere konsesjonsendringene ble heller ikke rasfaren tilstrekkelig kartlagt eller vurdert, noe Nei til vindkraftverk på Haramsøya mener er en feil som også hefter på selvstendig grunnlag for de senere vedtakene. De påpeker videre at siden NVE er ansvarlig myndighet for skred og ras i Norge, så forsterker det denne feilen.
Direktoratet burde være særlig oppmerksom på rasutsatte områder, og av å ikke gi konsesjon til tiltak der det kan være risiko for ras som setter liv og eiendom i fare. Uavhengig av hvordan departementet vurderer spørsmålet om manglende utredninger av geologien i forbindelse med konsesjonssøknaden, anmoder Nei til vindkraftverk på Haramsøy om at det nedlegges stans i anleggsarbeidet inntil rasfaren er tilstrekkelig utredet. Foreliggende utredninger i forbindelse med MTA-planen er ikke tilstrekkelige for å vurdere risikoen for ras og fare for forurensning av drikkevann og grunnvann. Det må foretas nye vurderinger av hvor særlig rasfaren på sør- og nordsiden av fjellet blir vurdert. Utredningene må omfatte både anleggs- og driftsfasen og bør utføres av uavhengige fagfolk.
—At det blir tatt så lett på dette fra direktoratet og utbygger sin side, gjør folk i området urolige, poengterer Kjerstad.
Frist for idriftsettelse og konsesjonstid settes som vilkår for konsesjon for å begrense tidsrommet hvor tiltakshaver har rett til å beslaglegge området til fortrengsel for annen aktivitet.
—Det alminnelige kravet til forholdsmessighet, som gjelder ved all myndighetsutøvelse, tilsier at NVE ikke har anledning til å innvilge en fristutsettelse av dette omfanget uten at det foretas en ny interesseavveining av fordelene og ulempene ved tiltaket. I alle tilfeller tilsier NVEs saksbehandlingstid på tre uker fra søknad 9. januar 2014 om ytterligere forlengelse til 31. desember til ny anleggskonsesjon ble innvilget 30. januar 2014 at NVE ikke har foretatt en forsvarlig vurdering av fordelene ved fristutsettelsen, sett opp mot ulempene vedtaket medfører. Hvis NVE hadde foretatt en forsvarlig vurdering etter at alle berørte hadde fått varsel og kommet med sine innspill/uttalelser, fremstår det som ganske sikkert at avveiningen ville ha fått et annet utfall, mener Kjerstad.

I den opprinnelige konsesjonen Haram Kraft AS fikk i 2008 ble de gitt tillatelse til bygging og drift av Haram vindkraftverk med en samlet installert effekt på 66 MW fordelt på inntil 16 vindturbiner, hver med installert effekt på inntil 4,5 MW. Vindkraftverkets gjennomsnittlige produksjon ble beregnet til ca. 200 GWh/år. Konsesjonstiden var fastsatt til 25 år fra idriftsettelse, og frist for idriftsettelse var 1. juni 2013, dvs. fem år fra konsesjonstidspunktet. Hele fire ganger har de søkt om, og fått innvilget utsettelse på fristen for idriftsettelse. NVE har innvilget fristutsettelse for totalt åtte og et halvt år. I brevet til ministeren påpeker Nei til vindkraftverk på Haramsøya at fristutsettelsene bryter med med det ulovfestede kravet til forholdsmessighet, da Haram Kraft i strid med NVEs alminnelige praksis om fem års utbyggingsfrist, har fått tillatelse til å båndlegge planområdet i nærmere femten år før vindkraftverket må være i drift.
—Det at det har gått så lang tid, og at utsettelsene og dermed konsesjonen ikke har vært kjent, har ført til at privatpersoner har investert på hus og eiendommer som de ellers ikke hadde satset på. Folk kjenner seg lurt av staten og utbygger. Utbygger fremstår som et offer, men realiteten er at det er lokalsamfunnet og naturen som må bære de negative konsekvensene, som er offeret i denne saken. Naboer til anlegget føler de er blitt ført bak lyset mens prosessene har foregått i kulissene mellom utbygger og NVE, understreker Kjerstad.
Som følge av risiko for at landskap, bomiljø og biologisk mangfold påføres uopprettelig skade, krever Nei til vindkraftverk på Haramsøya at OED vedtar anleggstans inntil departementet har fattet sin avgjørelse, og minimum til at det er foretatt nødvendige geologiske undersøkelser slik som mellom annet Ålesund kommune har krevd. FN har slått fast at tap av biologisk mangfold er like alvorlig som klimakrisen, og folk har krav på å bli tatt hensyn til der de bor. Derfor er det nødvendig å gjøre nye vurderinger i denne saken.
—Vi forventer at departementet følger opp stortinget sitt vedtak, og stopper vedtaket. Det vil si OED trekker tilbake konsesjonen som følge av de saksbehandlingsfeilene vi har påvist. Hadde loven blitt fulgt hadde saken fått en helt annen utvikling enn det som har vært tilfelle på Haramsøy. Det er nemlig saksbehandlingsfeilene som er årsak til det store konfliktnivået. Stortinget har vedtatt fornybarsatsing, men ikke at regjeringen og direktoratet skal bryte lovene for å nå målene. Dette handler dypest sett om å ta lovpålagt hensyn til folk og natur,og om å ta vare på tilliten i det norske samfunnet, fastslår Kjerstad.
Leder i Nei til vindkraftverk på Haramsøya Birgit Oline Kjerstad