En slik ordning vil gi incentiver til flåtefornyelse og grønn teknologiutvikling. I offshore segmentet vil ordningen bidra til bedre balanse i et marked med overkapasitet,
Maritimt Forum har i lengre tid hatt krav om en vrakpantordning som fungerer. Kravet har nå blitt aktualisert etter at Green Yard tok over Kleven verft og signalisert at kondemnering av skip vil bli ett av segmentene nye Kleven skal satse på.
Kondemneringsordningen vil gi store miljøgevinster. Mange offshorefartøy har ligget i opplag siden oljekrisen, og etter flere år utgjør disse et økende miljøproblem. Det avgjørende at disse fartøyene ikke blir solgt til utlandet som har lavere HMS-standarder enn i Norge.
På sikt vil en vrakpantordning bidra til å bygge opp både kompetanse og et marked for resirkulering av skip i Norge, samt gi store incentiver til flåtefornyelse av moderne klimavennlige fartøy.
Koronakrisen har bidratt til at prisen skrapstål nå er på et bunnivå. Skraping av utrangerte fartøyer blir neppe god butikk, hverken for offshorerederiene eller verftene. Men en vrakpant ordning vil på sikt kunne utvikle en bærekraftig skipsskrapingsindustri i Norge. Ordningen bør omfatte skip som har vært eid av norsk selskap i mer enn 12 måneder, uavhengig av flagg, og omfatte offshore skip. Det må være et krav at kondemneringen skal skje ved norske verft.
Regjeringen la inn 75 millioner kroner til en kondemneringsordning for nærskipsfarten i Revidert Nasjonalbudsjett. Fremskrittspartiet ønsket innføring av en generell vrakpant ordning for utrangerte norske skip og rigger, men fikk ikke gjennomslag hos Regjeringen. Arbeiderpartiet vil bruke 200 millioner kr til en kondemneringsordning for skip. SV ville innføre en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger. Andre partier har også diskutert det samme uten å ha konkludert.
Det er derfor grunn til å håpe på at det i en ny krisepakke for maritim næring til høsten, kan komme mer penger til en kondemneringsordning for utrangerte norske fartøyer.