Synspunkt
Mer elektrifisering er fremtiden – også offshore
Olje- og energiminister Tina Bru mener det ikke er tvil om at en større elektrifisering offshore er nødvendig for å få ned Norges utslipp, skriver hun i dette innlegget.
10.12.2020
Verden skal nå sine klimamål, og vi får stadig flere rapporter som vitner om at det grønne skiftet går raskere og raskere. Derfor har den norske olje- og gassindustrien selv satt et ambisiøst mål på 40 % utslippskutt innen 2030, og Stortinget forsterket dette målet til 50 %. For å nå dette er elektrifisering nødvendig.
Spørsmålet er; hvis vi ikke legger til rette for elektrifisering hvordan skal olje- og gassindustrien klare å kutte utslippene da? Denne industrien er underlagt EU sitt kvotesystem. Hele 43 prosent av kvotene i EU skal være borte om bare 9 år, i 2030. Uten å legge til rette for elektrifisering av våre plattformer, kan vi risikere at de bli mindre lønnsomme og mindre konkurransedyktige, i en fremtid der kvoteprisene blir mye høyere.
Det er dårlig for Norge, dårlig for vår felles velferd, og dårlig for selskapene. Nasjonalt er det ingen tvil om at en større elektrifisering offshore er nødvendig for å få ned våre egne utslipp. Det vil også påvirke utslippene innen det europeiske kvotesystemet, så lenge stadig flere av kvotene blir slettet. Dermed går ikke bare utslippene ned i Norge – men også i Europa – og verden.
Dermed kan vi slå fast at dette er tiltak som en bør gjøre når det lønner seg. Alternativet med å ikke gjøre noe nå, er selvsagt mye dyrere på sikt. Det er også slik at en må forberede elektrifiseringen og legge helhetlige planer, i god tid før det blir nødvendig å gjennomføre.
Regjeringen bestilte derfor en egen utredning som skulle se på mulighetene for å få til en elektrifisering av norsk sokkel. Denne kraft-fra-land studien ble levert i år, og viser at det er mange prosjekter som er lønnsomme som kan gjennomføres de neste årene. Eksempelvis er prosjekter på Oseberg, på Troll og på Sleipner svært gunstige og lønnsomme. Rapportene viser oss at vi kan elektrifisere både samfunnet og offshore uten at det blir mangel på strøm, eller veldig høye strømpriser.
Samtidig jobbes det nå iherdig for at feltene rundt Johan Sverdrup på Utsirahøyden også skal bli elektrifisert innen 2022. Når disse er i drift, vil felt med kraft fra land stå for om lag 45 prosent av den totale produksjonen på norsk sokkel. Samlet er dette beregnet å redusere utslippene med 3,2 millioner tonn.
Flere selskaper går også nye veier når de nå trenger mer kraft til sine plattformer. Lundin har for eksempel investert i ny utbygging av vannkraft, slik at de kompenserer for den strømmen de bruker offshore. Og Equinor bygger verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen som skal dekke deler av kraftbehovet til to felt offshore.
Vi skal ikke elektrifisere alt alltid – men gjøre grundige vurderinger av kostnader og hvor mye utslipp som kuttes. Men vi er positive til at mer elektrifiseres, det er bra for olje- og gassindustrien, det er bra for Norge og det er bra for arbeidsplassene langs kysten. Ja, så er det også bra for klima.
Spørsmålet er; hvis vi ikke legger til rette for elektrifisering hvordan skal olje- og gassindustrien klare å kutte utslippene da? Denne industrien er underlagt EU sitt kvotesystem. Hele 43 prosent av kvotene i EU skal være borte om bare 9 år, i 2030. Uten å legge til rette for elektrifisering av våre plattformer, kan vi risikere at de bli mindre lønnsomme og mindre konkurransedyktige, i en fremtid der kvoteprisene blir mye høyere.
Det er dårlig for Norge, dårlig for vår felles velferd, og dårlig for selskapene. Nasjonalt er det ingen tvil om at en større elektrifisering offshore er nødvendig for å få ned våre egne utslipp. Det vil også påvirke utslippene innen det europeiske kvotesystemet, så lenge stadig flere av kvotene blir slettet. Dermed går ikke bare utslippene ned i Norge – men også i Europa – og verden.
Dermed kan vi slå fast at dette er tiltak som en bør gjøre når det lønner seg. Alternativet med å ikke gjøre noe nå, er selvsagt mye dyrere på sikt. Det er også slik at en må forberede elektrifiseringen og legge helhetlige planer, i god tid før det blir nødvendig å gjennomføre.
Regjeringen bestilte derfor en egen utredning som skulle se på mulighetene for å få til en elektrifisering av norsk sokkel. Denne kraft-fra-land studien ble levert i år, og viser at det er mange prosjekter som er lønnsomme som kan gjennomføres de neste årene. Eksempelvis er prosjekter på Oseberg, på Troll og på Sleipner svært gunstige og lønnsomme. Rapportene viser oss at vi kan elektrifisere både samfunnet og offshore uten at det blir mangel på strøm, eller veldig høye strømpriser.
Samtidig jobbes det nå iherdig for at feltene rundt Johan Sverdrup på Utsirahøyden også skal bli elektrifisert innen 2022. Når disse er i drift, vil felt med kraft fra land stå for om lag 45 prosent av den totale produksjonen på norsk sokkel. Samlet er dette beregnet å redusere utslippene med 3,2 millioner tonn.
Flere selskaper går også nye veier når de nå trenger mer kraft til sine plattformer. Lundin har for eksempel investert i ny utbygging av vannkraft, slik at de kompenserer for den strømmen de bruker offshore. Og Equinor bygger verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen som skal dekke deler av kraftbehovet til to felt offshore.
Vi skal ikke elektrifisere alt alltid – men gjøre grundige vurderinger av kostnader og hvor mye utslipp som kuttes. Men vi er positive til at mer elektrifiseres, det er bra for olje- og gassindustrien, det er bra for Norge og det er bra for arbeidsplassene langs kysten. Ja, så er det også bra for klima.
Publisert: 10.12.2020 11:48
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42