Mer kroppsøving i ungdomsskolen

I en tid der vi styrker Forsvaret og snakker på inn- og ut-pust om beredskap, kan vi ikke samtidig ignorere en utvikling som skjer helt i bunnen av dette: den fysiske formen til ungdom i Norge svekkes.

Det er ikke en diffus bekymring. Det er en tydelig utvikling som allerede er dokumentert i tallene. Og det er et politisk ansvar å ta det inn over seg.

Arbeiderparti-regjeringen vil innføre én ekstra time kroppsøving i ungdomsskolen. Det er et konkret og riktig grep.

For utviklingen er alvorlig.

Andelen som løper 3000 meter dårligere enn Forsvarets minstekrav har økt fra 15 prosent i 2019 til 24 prosent i 2025. Det er en tydelig økning på relativt kort tid.

Dette handler ikke om idrettsprestasjoner. Det handler om grunnleggende fysisk form i en generasjon som skal bære samfunnet videre.

Fysisk aktivitet er ikke et tillegg i hverdagen. Det er avgjørende for helse og mestring.

Vi kan ikke forklare utviklingen med én enkelt årsak. Men retningen er likevel klar. Mer stillesitting, mer skjermtid, mindre spontan aktivitet og færre fysiske møteplasser enn før.

Summen av dette er ikke nøytral. Det former vaner, helse og forutsetninger for resten av livet.

Derfor er det riktig at skolen skal ha en sterkere rolle. Kroppsøving er en av de få arenaene der vi faktisk når alle barn, uavhengig av bakgrunn og utgangspunkt.

Det handler om å erkjenne at vi må styrke rammene rundt barns fysiske oppvekst.

Dette er også et spørsmål om samfunnets samlede robusthet. En befolkning med svakere fysisk grunnform over tid får konsekvenser for både helse, arbeidsliv og samfunnets evne til å møte krevende situasjoner.

Vi må derfor handle mens vi fortsatt kan snu utviklingen.

Ikke med store ord, men med konkrete grep som faktisk endrer vaner og forventninger.

Dette er et nødvendig skritt i riktig retning.

Arbeiderparti-regjeringen vil innføre én ekstra time kroppsøving i ungdomsskolen. Det vil gi bedre helse, mer og bedre læring og er viktig for å ruste ungdom til å forsvare Norge.