Midt under korona-krisen sjøsetter tre statlige etater et omfattende kartleggingsprogram for sjøbunnen. Sammen skal vi samle inn kunnskap om bunnforhold langs norskekysten, helt inn til fjæresteinene, der folk lever, jobber og bor. Prosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» skal bidra til styrking av de blå næringene, og til en bærekraftig utvikling av små og store norske kystsamfunn.
Regjeringen har bevilget penger over statsbudsjettet 2020 til et pilotprosjekt med oppstart i tre områder. I disse dager starter kartleggingen med tokt utenfor Stavanger. Senere står Ålesund og Giske i Møre og Romsdal og Kvænangen og Skjervøy i Troms for tur. Prosjektet er en dugnad hvor også andre fagmiljøer deltar, og kommune og fylkeskommune bidrar i finansieringen.
På den totalt tre år lange seilasen skal vi samle inn, forvalte og formidle data om sjøbunnens geologiske, biologiske og kjemiske tilstand. Vi skal samtidig ta i bruk nye metoder og ny teknologi for innsamling og behandling av data. Arbeidet med produktutvikling, automatisering og maskinlæring er alt i gang. Alle ugraderte resultater skal gjøres tilgjengelige for alle, til ethvert formål.
Marine grunnkart er detaljerte kart over sjøbunnen. Her kan vi navigere oss gjennom terrengformasjoner, bunntyper, ankringsforhold, bunnfelling fra oppdrettsanlegg, skredfarer, miljøgifter, naturtyper, habitater, og se strøm, bølger, saltholdighet og temperatur fra modeller.
Hva kan dette brukes til i praksis?
Kartene blir et verktøy for næringsutvikling, klimatilpasning og beredskap, og kan samtidig stedfeste sårbar og verdifull natur. Kommuner etterspør et bedre kunnskapsgrunnlag i overgangen mellom kyst og land, blant annet ved trasévalg for rør og ledninger, og ved utbygging av kai- og havneanlegg.
Med økt sjøtransport og utvikling av autonome skip følger også et økende behov for god maritim infrastruktur med gode data om farleder og ankringsforhold. Kartene kan bidra til bedre oversikt over marine ressurser og over områder som er egnet for eksempel til høsting av sjømat. God sjøinformasjon er viktig for å unngå arealkonflikter og for å forvalte ressursene bedre.
Denne satsingen er lønnsom for norsk økonomi. Konsulentselskapet Metier gjennomførte i 2017 en forenklet samfunnsøkonomisk analyse for oppdrettsnæringen i de tre områdene vi skal kartlegge. Den viser at investeringer i innsamling, analyser og kunnskapsdeling av marine grunnkart har en stor samfunnsøkonomisk gevinst og kan bidra til nye arbeidsplasser.
Kartverket, NGU og HI har på lengre sikt en ambisjon om å kartlegge og sammenstille data, samt formidle data og tjenester, for hele den norske kystsonen. Neste høst skal vi sammenstille erfaringene og resultatene og levere et beslutningsgrunnlag til regjeringen for å eventuelt starte opp et nasjonalt program.
Resultatene kan forhåpentlig gi mye kunnskap til beste for marine og maritime satsinger. Målet er større bærekraft og mer robuste lokalsamfunn langs kysten.
Innlegget ble først publisert hos Sunnmørsposten og NordNorsk Debatt. Foto: Pål Mortensen / Havforskingsinstituttet
Regjeringen har bevilget penger over statsbudsjettet 2020 til et pilotprosjekt med oppstart i tre områder. I disse dager starter kartleggingen med tokt utenfor Stavanger. Senere står Ålesund og Giske i Møre og Romsdal og Kvænangen og Skjervøy i Troms for tur. Prosjektet er en dugnad hvor også andre fagmiljøer deltar, og kommune og fylkeskommune bidrar i finansieringen.
På den totalt tre år lange seilasen skal vi samle inn, forvalte og formidle data om sjøbunnens geologiske, biologiske og kjemiske tilstand. Vi skal samtidig ta i bruk nye metoder og ny teknologi for innsamling og behandling av data. Arbeidet med produktutvikling, automatisering og maskinlæring er alt i gang. Alle ugraderte resultater skal gjøres tilgjengelige for alle, til ethvert formål.
Marine grunnkart er detaljerte kart over sjøbunnen. Her kan vi navigere oss gjennom terrengformasjoner, bunntyper, ankringsforhold, bunnfelling fra oppdrettsanlegg, skredfarer, miljøgifter, naturtyper, habitater, og se strøm, bølger, saltholdighet og temperatur fra modeller.
Hva kan dette brukes til i praksis?
Kartene blir et verktøy for næringsutvikling, klimatilpasning og beredskap, og kan samtidig stedfeste sårbar og verdifull natur. Kommuner etterspør et bedre kunnskapsgrunnlag i overgangen mellom kyst og land, blant annet ved trasévalg for rør og ledninger, og ved utbygging av kai- og havneanlegg.
Med økt sjøtransport og utvikling av autonome skip følger også et økende behov for god maritim infrastruktur med gode data om farleder og ankringsforhold. Kartene kan bidra til bedre oversikt over marine ressurser og over områder som er egnet for eksempel til høsting av sjømat. God sjøinformasjon er viktig for å unngå arealkonflikter og for å forvalte ressursene bedre.
Denne satsingen er lønnsom for norsk økonomi. Konsulentselskapet Metier gjennomførte i 2017 en forenklet samfunnsøkonomisk analyse for oppdrettsnæringen i de tre områdene vi skal kartlegge. Den viser at investeringer i innsamling, analyser og kunnskapsdeling av marine grunnkart har en stor samfunnsøkonomisk gevinst og kan bidra til nye arbeidsplasser.
Kartverket, NGU og HI har på lengre sikt en ambisjon om å kartlegge og sammenstille data, samt formidle data og tjenester, for hele den norske kystsonen. Neste høst skal vi sammenstille erfaringene og resultatene og levere et beslutningsgrunnlag til regjeringen for å eventuelt starte opp et nasjonalt program.
Resultatene kan forhåpentlig gi mye kunnskap til beste for marine og maritime satsinger. Målet er større bærekraft og mer robuste lokalsamfunn langs kysten.
Innlegget ble først publisert hos Sunnmørsposten og NordNorsk Debatt. Foto: Pål Mortensen / Havforskingsinstituttet
Publisert: 08.06.2020 13:13
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42
