Fortsatt er det slik at gutter utgjør et stort flertall av de som velger teknologisk utdanning. Men behovet for teknologer er så stort at vi er helt avhengige av å få med oss den andre halvdelen av befolkningen. NHO og NITO ønsker å bidra til at jentene for øynene opp for denne spennende yrkesretningen. Og vi må starte med foreldrene, som ofte er de viktigste sparringspartnerne når ungdom skal velge utdanningsløp.

Syv av ti foreldre

sier de vet for lite om teknologiutdanning til å gi gode råd. Det viste en undersøkelse fra Kantar TNS for NHO i 2017. De spurte jenter i alderen 12-19, deres foresatte og karriereveiledere om teknologiutdanning og jobber. Resultatene viser at mangel på informasjon er en barriere for at ikke flere jenter velger en teknologiutdanning.

Ingen forventer

at du skal ha oversikt over alle teknologiutdanningene. Men det kan være greit å vite at tekniske yrkesfag som elektro, bygg og teknikk og industriell produksjon er retninger som åpner mange dører. Fagbrev, fagskole, universitet og høyskole er noen veier videre. En ingeniør med fagbrev har en unik kombinasjon av praktisk og teoretisk kunnskap, og er svært attraktiv på arbeidsmarkedet. På universiteter og høyskoler finnes det mange teknologi- og ingeniørutdanninger som en kan kvalifisere seg til. Alle skal ikke bli teknologer, men det skader ikke å ha døren åpen. Gjennom tekniske yrkesfag eller ved å ta realfag på videregående er man kvalifisert til å søke på høyere teknologisk utdanning.

NHOs kompetansebarometer

for 2018 viser at medlemsbedriftene har størst behov for håndverksfag, og ingeniørfag og tekniske fag. Innen yrkesfag er behovet størst for teknikk og industriell produksjon, tett etterfulgt av bygg- og anleggsteknikk og elektrofag. Av ingeniører er det størst behov for elektroingeniører, og ingeniører innen bygg, maskin og data. Fire av ti bedrifter melder om at de må utsette eller kutte i planlagt virksomhet på grunn av mangel på kompetanse. Jobbmulighetene er gode og varierte for den som velger en teknologisk utdanning.

Den

14. november

er NHO og NITO på plass i Møre og Romsdal med prosjektet "Jenter og teknologi". På arrangementet på Parken kulturhus i Ålesund får jenter i 9. og 10. klasse lære mer om teknologiutdanning fra unge, kvinnelige rollemodeller. De får blant annet møte Nora, som tok ingeniørutdanning selv om hun hadde strevd med matten. De får også møte Karianne som jobber som flymekaniker og engasjerende historiene til Heidi (NTNU-student), Martine (maskinoffiser) og Indina (programmerer). Felles for alle er at de har satset på teknologifag og brenner for å dele sine erfaringer til andre jenter som står foran et viktig utdanningsvalg.

Vi spør deg pent:

Hjelp oss med å forsterke budskapet. Ta praten med barnet ditt om tekniske yrkesfag, realfag og ingeniørutdanning. Ikke fordi alle skal bli teknologer, men fordi for mange ikke blir det på grunn av mangel på informasjon. Det kan du gjøre noe med.
Av Elin Ous, rådgiver NHO Møre og Romsdal og Sahar Olsen, styremedlem NITO Møre og Romsdal

«Jenter og teknologi 2018: Norge trenger jentene!»

1. Om prosjektet

Jenter og teknologi-prosjektet har som mål å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet. Et sentralt virkemiddel for Jenter og teknologi er å bruke unge, kvinnelige rollemodeller som forteller om sin erfaring med utdanning og jobb innen teknologi og realfag. Fra 2. til 21. november skal NITO og NHO ut på en landsdekkende turne sammen med unge jenter som studerer eller jobber med teknologi. Målet er å møte 4000 jenter mellom Haugesund og Harstad.På arrangementene får jentene i salen møte lokale jenter og unge kvinner som tar teknologiutdanning og/eller jobber med teknologi.I tillegg til lokale rollemodeller vil VVS-ingeniør Nora Holand og flymekaniker Karianne Munkeby være med som faste rollemodeller på hele turneen.

Bakgrunn:

Universitetet i Agder har siden 2003 hatt Jenter og teknologi-arrangement i samarbeid med NHO Agder. De tre siste årene har også flere læresteder for høyere utdanning hatt lignende arrangementer.Resultatene fra Agder viser at metodikken med unge rollemodeller fungerer. På landsbasis økte antallet jenter som studerer teknologi økt med 1,5 gang fra 2005 til 2015. I Agder har den økt 4,5 ganger i samme periode.I 2016 fikk NHO støtte over statsbudsjettet for å spre Jenter og teknologimodellen til større deler av landet. Støtten ble økt for 2017, og igjen økt med ytterligere en million kroner, til 3,5 millioner i 2018. I 2018 inngikk NHO et samarbeid med NITO for å styrke laget bak Jenter og teknologi.

2. Fakta

Med en stadig raskere teknologisk utvikling vil Norge og norske bedrifter trenge enormt mange med denne kompetansen i årene fremover

. NHOs kompetansebarometer viser gang på gang et skrikende behov for teknologi- og IKT-utdannende. Ikke bare fra universitet og høyskoler, men også tekniske fagarbeidere.

5 av 10 blant NHOs medlemsbedrifter oppgir i 2018 at de i stor eller noen grad vil ha behov for ingeniører og teknologer. 21 prosent svarer «i stor grad». Behovet er økende.
Det er størst behov for elektro-, bygg- og maskiningeniører.
6 av 10 bedrifter har behov for folk med yrkesfaglig videregående opplæring. 5 av 10 har behov for fagskoleutdannede.
Teknikk og industriell produksjon, bygg- og anlegg og elektrofag er de yrkesfaglige utdanningene det er størst behov for de neste fem årene.

3. Politisk tiltaksliste

Nytt av året er en politisk tiltaksliste for å øke rekrutteringen av jenter til teknologifagene. Jenter og teknologi har tidligere latt være å snakke politikk, men i år forsøker vi å løfte frem tiltak vi mener politikerne bør legge vekt på for å øke jenteandelen i teknologiutdanningene.

1. Koding på barneskolen

Å fremme interessen for teknologi på et tidlig tidspunkt i livet kan både øke rekrutteringen til teknologi generelt og sørge for mindre kjønnsdelte utdanningsvalg.

Innfør koding tidlig på barneskolen

for å øke forståelse og interesse for teknologi generelt. - Økt digital og teknologisk kompetanse blant lærere er en forutsetning for å lykkes.Lærerutdanningen og EVU for lærere må gjennomgå en teknologioverhaling.

2. Praksis- og teknologiretting

Styrk skoleverkstedet

for å løfte praktiske fag. Kreativitet, innovasjon og samarbeid rundt høvelbenken og 3D-printereren vil kunne bidra til større interesse for tekniske yrkesfag og teknologiutdanning for øvrig.

Flere studieplasser

Bevilg flere studieplasser

for økt volum. Vi må utdanne flere teknologer på alle nivåer; yrkesfag, fagskole og høyere utdanning.

4. Allmenn digital kompetanse

Den allmenne digitale kompetanse bør styrkes både i VGS og høyere utdanning

.Jentene har ofte god domenekunnskap og den må suppleres med basiskompetanse i teknologi.

Bedre kvalitet på teknologiutdanningene

Styrk finansieringen og samarbeidet med næringslivet

for bedre kvalitet i utdanningene. Samarbeid med næringslivet hever kvaliteten ved å øke relevansen i utdanningene. Ved å styrke finansieringen kan det sikres tidsriktige utstyrsparker og gode undervisnings- og vurderingsmetoder.