Synspunkt
Presser gjennom fremtidig fiskeripolitikk uten å vite hva det betyr
Skal regjeringen bruke restene av kvotemeldingen blir det en fiskefarse. Dette må Stortinget stoppe på torsdag, skriver Mariann Frantsen og Kristian Sandtorv i Pelagisk Forening.
04.05.2020
Riksrevisjonen har nettopp refset de siste regjeringers fiskeripolitikk. Stortingets eget kontrollorgan har altså rettet alvorlig kritikk mot manglende konsekvensutredning ved endringer av kvotesystemet.
Et av Riksrevisjonens hovedfunn er at «Etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret». Det betyr at de har rettet kritikk mot en fiskeripolitikk som har samlet fiskekvotene på stadig færre og stadig større aktører, samtidig som det blir mindre aktivitet langs kysten. Riksrevisjonens funn bekrefter altså det Pelagisk Forening har advart mot i en årrekke.
Næringskomiteen har nå lagt fram sin innstilling til kvotemeldingen. Vi er glade for at en samlet næringskomite har innstilt på å fjerne noen av de mer alvorlige forslagene, kvotebanken og konvertering av strukturkvoter. Men så var det resten. Vanligvis er fiskerinæringen opptatt av å ta vare på restråstoffet, denne gang er vi ikke like ivrige. Medlemmene fra regjeringspartiene og FrP tilrår deler av kvotemeldingen som åpner leia for at fiskeretter samles på enda færre hender og kystsamfunn mister aktivitet og livsgrunnlag.
På et og et halvt år har fem ulike personer hatt fiskeriministerposten. Det er over ti måneder siden fiskeriminister Nesvik la fram regjeringens kvotemelding. Hans parti har nå forlatt regjeringa. Etter framleggingen har mange, både fra næringen og fra lokalsamfunn, advart mot negative konsekvenser for flere av forslagene i meldingen. I innspurten på næringskomiteen sin behandling av meldingen har det politiske miljøet de siste to månedene helt rettmessig hatt alt fokus på håndtering av den største internasjonale krisen i nyere tid. Så kommer det som bare kan karakteriseres som slakt fra Riksrevisjonen. Lynkjappe to dager etter sier likevel næringskomiteens medlemmer fra regjeringspartiene og FrP ja og amen til restene av kvotemeldingen. Korona-opptatte stortingsrepresentanter skal 7.mai, bare en uke etter, avgjøre hvilken rolle fiskeressursene i fremtiden skal spille i lokalsamfunn langs norskekysten. Det skal de med utgangspunkt i en komiteinnstilling hvor medlemmene er enige i å ta bort hovedpunktene, og restene mangler konsekvensutredning.
Rapporten fra Riksrevisjonen viser at det jevnt over er god lønnsomhet i fiskeflåten. Det er bra. Lønnsomhet er nødvendig. På kritikken fra Riksrevisjonen svarer likevel regjeringspartiene og FrP at fiskeripolitiske prinsipper må vike for å legge til rette for ytterligere lønnsomhet.
Riksrevisjonen retter også alvorlig kritikk mot manglende konsekvensutredning av endringer i kvotesystemet.
Forslaget i kvotemeldingen om sammenslåing av pelagisk trål og ringnot er et godt eksempel på manglende konsekvensutredning og fravær av fiskeripolitiske prinsipper. Det er grunn til å frykte at pelagisk trål, til tross for at de har god økonomi, vil bli spist av ringnot som antas å ha enda sterkere økonomi. Det igjen vil medføre sterkere konsentrering av fiskerettigheter og en mindre differensiert flåte. Stikk i strid med fiskeripolitiske prinsipper. Og irreversibelt.
Fiskeripolitikk handler langt på vei om hvordan næringen med utgangspunkt i fiskeressursene skal skape aktivitet for å levere på havressursloven og deltagerloven. Et mangfold av fiskereide båter gir nærhet og redere som utøver et betydelig samfunnsansvar. Hele tiden lønnsomt, og hele tiden i takt med biologien.
Norsk fiskeriforvaltning er bygd opp stein på stein gjennom årtier. Forvaltningen og regelverket har blitt til, og utviklet seg, i skjæringspunktet mellom politiske målsettinger, næringsinteresser og, det viktigste av alt, hensynet til livet i havet. Vi må utvikle fiskeriforvaltningen videre slik at vi holder oss innenfor de fiskeripolitiske målsetningene om en fiskereid flåte som bidrar til sysselsetting og bosetting langs kysten.
Pelagisk Forening mener norsk fiskeripolitikk og fremtiden til kysten er for viktig til at det kan vedtas på manglende utredet grunnlag og i skyggen av de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid.
Nå er det opp til Stortinget å svare på om de mener det er greit å vike på fiskeripolitiske prinsipper, for å oppnå ytterligere lønnsomhet.
Kristian SandtorvStyreleder Pelagisk Forening
Mariann FrantsenDaglig leder Pelagisk Forening
Et av Riksrevisjonens hovedfunn er at «Etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret». Det betyr at de har rettet kritikk mot en fiskeripolitikk som har samlet fiskekvotene på stadig færre og stadig større aktører, samtidig som det blir mindre aktivitet langs kysten. Riksrevisjonens funn bekrefter altså det Pelagisk Forening har advart mot i en årrekke.
Næringskomiteen har nå lagt fram sin innstilling til kvotemeldingen. Vi er glade for at en samlet næringskomite har innstilt på å fjerne noen av de mer alvorlige forslagene, kvotebanken og konvertering av strukturkvoter. Men så var det resten. Vanligvis er fiskerinæringen opptatt av å ta vare på restråstoffet, denne gang er vi ikke like ivrige. Medlemmene fra regjeringspartiene og FrP tilrår deler av kvotemeldingen som åpner leia for at fiskeretter samles på enda færre hender og kystsamfunn mister aktivitet og livsgrunnlag.
På et og et halvt år har fem ulike personer hatt fiskeriministerposten. Det er over ti måneder siden fiskeriminister Nesvik la fram regjeringens kvotemelding. Hans parti har nå forlatt regjeringa. Etter framleggingen har mange, både fra næringen og fra lokalsamfunn, advart mot negative konsekvenser for flere av forslagene i meldingen. I innspurten på næringskomiteen sin behandling av meldingen har det politiske miljøet de siste to månedene helt rettmessig hatt alt fokus på håndtering av den største internasjonale krisen i nyere tid. Så kommer det som bare kan karakteriseres som slakt fra Riksrevisjonen. Lynkjappe to dager etter sier likevel næringskomiteens medlemmer fra regjeringspartiene og FrP ja og amen til restene av kvotemeldingen. Korona-opptatte stortingsrepresentanter skal 7.mai, bare en uke etter, avgjøre hvilken rolle fiskeressursene i fremtiden skal spille i lokalsamfunn langs norskekysten. Det skal de med utgangspunkt i en komiteinnstilling hvor medlemmene er enige i å ta bort hovedpunktene, og restene mangler konsekvensutredning.
Rapporten fra Riksrevisjonen viser at det jevnt over er god lønnsomhet i fiskeflåten. Det er bra. Lønnsomhet er nødvendig. På kritikken fra Riksrevisjonen svarer likevel regjeringspartiene og FrP at fiskeripolitiske prinsipper må vike for å legge til rette for ytterligere lønnsomhet.
Riksrevisjonen retter også alvorlig kritikk mot manglende konsekvensutredning av endringer i kvotesystemet.
Forslaget i kvotemeldingen om sammenslåing av pelagisk trål og ringnot er et godt eksempel på manglende konsekvensutredning og fravær av fiskeripolitiske prinsipper. Det er grunn til å frykte at pelagisk trål, til tross for at de har god økonomi, vil bli spist av ringnot som antas å ha enda sterkere økonomi. Det igjen vil medføre sterkere konsentrering av fiskerettigheter og en mindre differensiert flåte. Stikk i strid med fiskeripolitiske prinsipper. Og irreversibelt.
Fiskeripolitikk handler langt på vei om hvordan næringen med utgangspunkt i fiskeressursene skal skape aktivitet for å levere på havressursloven og deltagerloven. Et mangfold av fiskereide båter gir nærhet og redere som utøver et betydelig samfunnsansvar. Hele tiden lønnsomt, og hele tiden i takt med biologien.
Norsk fiskeriforvaltning er bygd opp stein på stein gjennom årtier. Forvaltningen og regelverket har blitt til, og utviklet seg, i skjæringspunktet mellom politiske målsettinger, næringsinteresser og, det viktigste av alt, hensynet til livet i havet. Vi må utvikle fiskeriforvaltningen videre slik at vi holder oss innenfor de fiskeripolitiske målsetningene om en fiskereid flåte som bidrar til sysselsetting og bosetting langs kysten.
Pelagisk Forening mener norsk fiskeripolitikk og fremtiden til kysten er for viktig til at det kan vedtas på manglende utredet grunnlag og i skyggen av de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid.
Nå er det opp til Stortinget å svare på om de mener det er greit å vike på fiskeripolitiske prinsipper, for å oppnå ytterligere lønnsomhet.
Kristian SandtorvStyreleder Pelagisk Forening
Mariann FrantsenDaglig leder Pelagisk Forening
Publisert: 04.05.2020 11:03
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42