Pulsårene i en by ved havet

Livskraftige og sterrige lokalsamfunn på øyer og nes. En av verdens vakreste byer som klorer seg fast på holmer og småøyer helt ut mot havet. Beskytta av en øyrekke som bryter båra helt ytterst. 

Vi kjenner stolthet over sørvesten, trassen mot været og verdiskaping til tross for klimatiske forhold. Havet som har vært levebrødet vårt i generasjoner. Vi er her fordi vi vil noe, ikke fordi noen har bestemt det for oss. Og vi har lykkes. Vi er en verdiskapingsregion som ingen andre.

Skal vi fortsette å lykkes, må vi ikke glemme forutsetningene for at vi kan bo og jobbe her. Det handler om kommunikasjon på sjøveien på kryss og tvers. Veier, broer og ferger er viktige, ja, men vi er også helt avhengige av kollektivtransport som får folk til og fra jobb, og som avlaster et skrøpelig veinett.

Vi har ikke trikk. Men vi har hurtigbåter
Inn og ut av Ålesund sentrum kommer og går disse pulsårene med pendlere som gjør jobben hver dag, i det næringslivet som velferden vår bygger på. Fra byen og ut. Fra omlandet og inn. Hundrevis i hver retning. 

Det gjør det mulig for verdiskapingen å pulsere i et sentrum med begrenset vegkapasitet, og for industri å ligge desentralisert på øyene rundt. 

Der avstanden i luftlinja er kort, men kjøreturen er lang og preget av køer inn og ut av fjorder for å nå et mål som ligger rett på andre siden av sundet. Det dreier seg om at næringslivet skal få tilgang til den arbeidskraften som er i regionen. Samtidig handler det om valgfrihet: å kunne bo i byen eller i levende lokalsamfunn rundt omkring, uten å måtte gi slipp på drømmejobben. Urbanitet eller bygdeliv bør ikke avgjøre hvilke muligheter du har.

Hurtigbåtene er vår trikk og vår T-bane. Og, de skal være pålitelige i all slags vær; ingen enkel oppgave på våre kanter. Kvaliteten og størrelsen må være kalibrert etter forholdene hele året. Som i all kollektivtrafikk er regularitet enda viktigere enn pris, selv om den kanskje kan oppleves som stiv for hurtigbåtbrukerne.

Pålitelighet må være første prioritet
Det handler ikke om at det må være tette avganger hele døgnet, eller om luksus på fjorden. Det handler om tillit. Om at hurtigbåten går når den skal, og er et transportmiddel folk kan stole på. 

Også i framtida, når nye anbud skal lyses ut, må pålitelighet være første prioritet. Det krever fartøy som er bygget og utrustet for å tåle sunnmørske forhold, året rundt.

Dersom hurtigbåtene svikter, er det ikke bare avganger som forsvinner, men muligheten til å bo, jobbe og skape der vi faktisk vil.

Av: Heidi Nakken, leder i Næringsforeninga i Ålesundregionen. Innlegget ble først publisert på Næringsforeningas egen nettside.