Regjeringen omfordeler skatteinntekter fra Norge til Sveits

LO-lederen har uttalt at det er på tide å «ta de rike». Likevel virker både regjeringen og LO overrasket og indignert når det viser seg at landets rikeste ikke har noen interesse av å «tas».

Vi lever i en globalisert verden, hvor vi må forholde oss til at bedrifter og enkeltindivider kan velge å drive næring der det er mest lukrativt. Mange forhold spiller inn, fra infrastruktur til kraftpriser, byråkratiske hinder, reguleringer, tilgang på arbeidskraft og naturlig nok skatt.

Dette er ikke i første rekke en debatt om skattenivå, men om innretning av skattene. Formuesskatten beregnes av en bedrift eller enkeltpersons papirverdier, uavhengig av om man har overskudd eller ikke. Det betyr at mange må ta ut utbytte for å betale formuesskatten, men regjeringen økte også skatten på utbytte. Konsekvensen er at fra ett år til et annet doblet skatten bedriftseiere må betale. Kun norske eiere betaler formuesskatt, som gir utenlandske eide bedrifter et konkurransefortrinn. Likevel mener venstresiden at formuesskatten er lite skadelig for verdiskaping i Norge. Den videre konsekvensen av det ser vi nå, flere av landets rike velger å flytte og heller bli skattebetalere i land som Sveits fremfor Norge.

Omfordeling er et viktig prinsipp, men regjeringens skatteskjerpelser har til nå omfordelt skatteinntekter fra Norge til Sveits. Jeg mener det er å foretrekke at skatt betales til Norge.

Norge er ett av få land som fremdeles har en formuesskatt. At den virker skadelig for næringslivet har Arbeiderpartiet også vært enig i frem til Støres kraftige venstrevridning av partiet. I 2004 uttalte Aps Lisbeth Berg-Hansen som selv er næringsdrivende «Jeg betaler gladelig all verdens skatt på inntekt, luksushytter og båter og alt det der. Men at vi må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt på aksjer, er vanvittig. (…) Jeg kjenner mange i Arbeiderpartiet som er helt enig med meg». Samme år sa skatte politiske talsperson i Ap Tore Nordtun om kombinasjonen av utbytteskatt og formuesskatt «Det kan bli tungt for endel bedrifter med begge deler». I 2011 sa daværende næringsminister Trond Giske «Den er en utfordring, spesielt for nystartede bedrifter som ennå ikke har kommet i inntektsposisjon. Det er også et paradoks at det er mer lønnsomt å plassere penger i passive eiendomsinvesteringer enn i produksjonskapital.»

Til og med LO har hatt et annet syn. Da Roar Flåthen var LO-leder i 2011 sa han «Det er ikke til å komme fra at en del eiere i små og mellomstore bedrifter må ta ut mer i utbytte enn normalt, for å betale formuesskatten.» Han konkluderte med at: «Vi har kommet til at det vil være fornuftig at regjeringen og Finansdepartementet legger til rette for en gjennomgåelse av hvilke negative konsekvenser formuesskatt har for norsk eierskap, norsk industri og norske arbeidsplasser.»

Det er en ganske annen holdning enn den Peggy Følsvik og Støres Arbeiderparti fremmer. Ap og LO hadde helt rett i 2004 og 2011, og det samme kan sies i dag. Høyres primærstandpunkt er at vi bør redusere formuesskatten på såkalt «arbeidende kapital», noe vi også gjorde i de årene vi satt i regjering.

Vi kan diskutere frem og tilbake så mye vi vil om både skattenivå, innretninger og hva som er rettferdig omfordeling. Men vi må forholde oss til virkeligheten og hva konsekvensene av skattepolitikken man fører blir, og deretter bestemme seg for om man mener det er verdt det. Jeg tror regjeringens varslede skatteskjerpelser vil være omfordelende, ved at enda større skatteinntekter fordeles fra Norge over til Sveits.

Stortingspolitiker Helge Orten (H)