Synspunkt
Regjeringens forslag til Havne- og farvannslov: To skritt tilbake
Regjeringen har ensidig gitt konsesjoner til kommunene på bekostning av havnenes samfunnsoppgave: å tilrettelegge rasjonell, miljøvennlig og effektiv transport over sjø og land.
07.05.2019
Under konferansen «The North West» i Ålesund fredag 26. april tok samferdselsminister Jon Georg Dale til orde for en radikal omlegging av sjøtransporten for å få den til å fungere etter mål og forventninger. Han ble sitert på at vi faktisk «må brenne alle papir og begynne på nytt».
Dette er et merkelig utspill fra samferdselsministeren tre uker etter at hans egen regjering la fram sitt forslag til ny Havne- og farvannslov, Prop 865L (2018-19). Forslaget hadde vært imøtesett med forventning etter en lang runde med lovkomite og høringer. Dette var regjeringens store mulighet til å justere rammene for kystforvaltning og havnedrift slik at sjøtransporten kunne bli i stand til å vinne mer last fra veitransport, og slik møte målene i Nasjonal Transportplan og bidra til utslippskutt.
Regjeringens forslag ble en skuffelse. I stedet for å legge til rette for mer sjøtransport, foreslår regjeringen å svekke de finansielle ressurser til effektivisering ved å åpne for liberalisering av havnekapitalen, dvs. at kommunen som havneeier nærmest vil stå fritt til å ta utbytte fra avnens verdier.
Dernest vil det fortsatt være åpent for kommunale farvannsavgifter for bruk av sjøområdet, mens lovkomiteens opprinnelige forslag var at Kystverket skulle overta alt ansvar i farledene.
Kystrederiene, som representerer fartøyer i kyst- og nærskipsfart, mener at regjeringen har svekket forslaget fra lovkomiteen og tilsidesatt alle høringsuttalelser fra havnebrukerne.
Vi mener også at lovforslaget fører til ytterligere svekking av sjøtransport, og at enda mer gods vil bli transportert på veg. Mens andre investeringer i transport bekostes av staten overs statsbudsjettet, vil sjøtransporten oppleve at opparbeidete ressurser i havnen nå kan brukes til andre kommunale formål. Siden sjøtransport er fullt ut brukerfinansiert, vil nye investeringer i havnene igjen måtte bekostes ved avgifter på godset. Altså høyere kostnader ved sjøtransport og redusert konkurranseevne.
Som representant for havnebrukere er også vi kritiske til at havneeierne, dvs. kommunene, ikke blir pålagt å utarbeide havneplaner og miljø- og arealplaner for fremtidige løsninger. Kystrederiene mener også at Kystverket bør være ansvarlig for drift og vedlikehold av farledene og at kommunene ikke skal være berettiget til egne farledsavgifter.
Prognosene i Nasjonal Transportplan fremskriver en fordobling av innenlands transport innen 2050, hvor det aller meste forventes å gå med veitransport. Det er samtidig et politisk mål om at 5-7 millioner tonn stykkgods kan overføres fra vei til sjøtransport og derved bidra til halvering av utslipp av klimagass innen 2030.
I stedet for å legge til rette for konkurransedyktige sjøtransport, satser regjeringen på å undergrave en ordning som beviselig har tapt markedsandeler gjennom mange tiår. Og det er et paradoks at «Havnasjonen» Norge ikke kan greie å legge til rette for mer sjøtransport langs sin egen kyst.
Tor Arne Borge, adm. dir. Kystrederiene
Dette er et merkelig utspill fra samferdselsministeren tre uker etter at hans egen regjering la fram sitt forslag til ny Havne- og farvannslov, Prop 865L (2018-19). Forslaget hadde vært imøtesett med forventning etter en lang runde med lovkomite og høringer. Dette var regjeringens store mulighet til å justere rammene for kystforvaltning og havnedrift slik at sjøtransporten kunne bli i stand til å vinne mer last fra veitransport, og slik møte målene i Nasjonal Transportplan og bidra til utslippskutt.
Regjeringens forslag ble en skuffelse. I stedet for å legge til rette for mer sjøtransport, foreslår regjeringen å svekke de finansielle ressurser til effektivisering ved å åpne for liberalisering av havnekapitalen, dvs. at kommunen som havneeier nærmest vil stå fritt til å ta utbytte fra avnens verdier.
Dernest vil det fortsatt være åpent for kommunale farvannsavgifter for bruk av sjøområdet, mens lovkomiteens opprinnelige forslag var at Kystverket skulle overta alt ansvar i farledene.
Kystrederiene, som representerer fartøyer i kyst- og nærskipsfart, mener at regjeringen har svekket forslaget fra lovkomiteen og tilsidesatt alle høringsuttalelser fra havnebrukerne.
Vi mener også at lovforslaget fører til ytterligere svekking av sjøtransport, og at enda mer gods vil bli transportert på veg. Mens andre investeringer i transport bekostes av staten overs statsbudsjettet, vil sjøtransporten oppleve at opparbeidete ressurser i havnen nå kan brukes til andre kommunale formål. Siden sjøtransport er fullt ut brukerfinansiert, vil nye investeringer i havnene igjen måtte bekostes ved avgifter på godset. Altså høyere kostnader ved sjøtransport og redusert konkurranseevne.
Som representant for havnebrukere er også vi kritiske til at havneeierne, dvs. kommunene, ikke blir pålagt å utarbeide havneplaner og miljø- og arealplaner for fremtidige løsninger. Kystrederiene mener også at Kystverket bør være ansvarlig for drift og vedlikehold av farledene og at kommunene ikke skal være berettiget til egne farledsavgifter.
Prognosene i Nasjonal Transportplan fremskriver en fordobling av innenlands transport innen 2050, hvor det aller meste forventes å gå med veitransport. Det er samtidig et politisk mål om at 5-7 millioner tonn stykkgods kan overføres fra vei til sjøtransport og derved bidra til halvering av utslipp av klimagass innen 2030.
I stedet for å legge til rette for konkurransedyktige sjøtransport, satser regjeringen på å undergrave en ordning som beviselig har tapt markedsandeler gjennom mange tiår. Og det er et paradoks at «Havnasjonen» Norge ikke kan greie å legge til rette for mer sjøtransport langs sin egen kyst.
Tor Arne Borge, adm. dir. Kystrederiene
Publisert: 07.05.2019 11:06
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42