Fiskebåt ved direktør Maråk etterlyser i et leserinnlegg at sjømatnæringen forholder seg likt til fakta. Det kan vi være enig med Fiskebåt i, men vi har mistanke om at vi har litt ulike oppfatninger om hvordan dagens utfordringer best kan løses.
Sjømat Norge sitt poeng er at strukturelle endringer og nye tilpasninger gjør råstofftilgangen for fiskeindustrien i Norge mer uforutsigbar enn tidligere. Det er mange forklaringer på denne utviklingen, og det kommer neppe så mye ut av en diskusjon mellom Fiskebåt og Sjømat Norge om hvem som har vært pådrivere. Det sentrale spørsmålet er hva som eventuelt bør gjøres for å bedre situasjonen for fiskeindustrien i Norge. Dette er en diskusjon Sjømat Norge vil føre både med fiskesalgslagene, fiskernes organisasjoner og norske politikere.
Selv om Fiskebåt mener at økt bearbeiding av fisk i Norge ikke bør være et mål i seg selv, så har Sjømat Norge større ambisjoner på dette området. Sjømatindustrien er en svært konkurranseutsatt sektor, og økt bearbeiding i Norge vil bare være mulig hvis industrien her hjemme er konkurransedyktig. Det har ikke minst klippfisknæringen over tid vist at den er, og vi har tro på at også andre produksjonsformer vil være effektive nok til å konkurrere internasjonalt. Lønnsom bearbeiding i Norge er den beste måten å sikre at vi skaper størst mulig verdier av det norske råstoffet. En viktig forutsetning for dette er at fisken bys ut til norsk bearbeidingsindustri på en forutsigbar og rettferdig måte.
Fiskebåt påstår at de særnorske fiskerireguleringene ikke har noen betydning for manglende råstofftilgang og videreforedling. Det kommer neppe som noen overraskelse at vi er uenig. Problemet er at regelverkene gir ulike konkurransevilkår. Vi håper Fiskebåt vil være med å vurdere hvordan dette kan rettes opp.