Hjemmekontor har vært et viktig tema i Aftenposten de siste dagene. 20. april publiserte avisa en bredt anlagt artikkel om at forskere tror koronatiltakene vil skape varige endringer i måten vi arbeider på.
En fremtidsforsker, en kunsthistoriker en museumsdirektør, en arbeidslivsekspert og en dansk professor ble intervjuet. En interiørarkitekt og en fysioterapeut ga råd for gode hjemmekontor. Samme dag falt prisen på amerikansk lettolje til negativ verdi i markedet.
Vi er for både kunsthistorikere, interiørarkitekter og de mulighetene som digitale møter gir. Og det er flott at avisa skriver om et tema som berører mange. Men artiklene avslører også noe om perspektivet til en dominerende Oslo-avis. Du kan ikke lage sjømat fra hjemmekontor. Du kan ikke bygge skip i en videokonferanse.
Møre og Romsdal står nå ovenfor en krise som kan bli spesielt alvorlig og langvarig. Den doble korona- og oljekrisa rammer fylket vårt spesielt hardt. I løpet av 12 år er dette den tredje i rekka av alvorlige kriser som treffer det konkurranseutsatte næringslivet vårt. Egenkapitalen var derfor lav i mange selskaper selv før verden stengte ned for seks uker siden. Dette kan få store nasjonale konsekvenser.
Over 10 prosent av all norsk eksport (olje og gass holdt utenom!) kommer fra fylket vårt. Det som kjennetegner næringslivet i Møre og Romsdal er ikke bare verdensledende kompetanse og internasjonal konkurransekraft. Bransjene er til dels svært kapitalintensive med spesielt store ringvirkninger.
Hvis et verft bukker under, kreves det enorme ressurser og høy risikovilje for å bygge opp et nytt.
Bedrifter i klynger er spesielt avhengig av hverandre. Ringvirkningene for utstyrsprodusenter og andre underleverandører blir betydelige hvis en nabo går konkurs. Norge risikerer å miste inntekter, kompetanse og arbeidsplasser på et nivå som knapt lar seg erstatte.
Møre og Romsdal fylkeskommune må nå ta et spesielt ansvar for å målbære fylkets interesser. Den 21. april vedtok fylkestinget en omfattende og ambisiøs tiltakspakke på hele 187 millioner kroner. Det aller meste er tiltak som kan starte opp nærmest umiddelbart. Målet er å holde oppe aktivitet i alle deler av Møre og Romsdal når det ellers er stillstand.
Pakken inneholder blant annet: 69 millioner til drift- og vedlikehold, asfaltering, utbedring av gang- og sykkelveier, samt andre trafikksikkerhetstiltak 50 millioner til vedlikehold av skolebygg.
34 millioner til næringsutvikling med bedriftsintern opplæring og støtte til reiseliv, bærekraftig omstilling og gründervirksomhet. 22 millioner kroner til kulturfeltet, deriblant en ny ordning for produksjon og formidling av kunst og kultur på digitale scener.
I tillegg er det iverksatt en rekke andre tiltak innen reiseliv, kultur, landbruk, bredbåndsutbygging, marin næringsutvikling og entreprenørskap. Tiltakspakken er utarbeidet i et partnerskap med blant andre LO og NHO, og fikk nesten full tverrpolitisk tilslutning i fylkestinget. Det var riktig og nødvendig. I møte med krisen må vi stå sammen, på tvers av politiske skillelinjer.
Hele poenget med tiltakspakken er at tusenvis av arbeidere i fylket vårt, fra rørleggeren i Vanylven til musikeren i Ålesund og anleggsarbeideren i Aure, skal ha noe å gjøre når store deler av samfunnet ellers står stille.
Pakken er bare selvsagt bare et første steg i et større omstillingsarbeid. Nå forventer vi at også regjeringa bidrar med tiltak som er spesielt målrettet mot det eksportrettede næringslivet i Møre og Romsdal, som for eksempel å intensivere overgangen til null- og lavutslippsferger og hurtigbåter, og forsere bygging av skip til forskning og forsvar.
Vi må forberede oss på at det vil kreve hardt arbeid og tett samarbeid over tid å navigere fylket trygt gjennom krisen. Vår ambisjon er at Møre og Romsdal fylkeskommune skal ta en ledende rolle i dette arbeidet. Vi skal være en tydelig stemme for å målbære fylkets interesser og arbeide for nasjonale gjennomslag. Vi skal bygge sterke fellesskap og et fylke rustet for framtida – sammen!