Havet rommer en viktig del av ressursene Norge skal leve av i fremtiden. De norske bransjene som opererer i “havrommet”, ble nylig bedt om å se inn i fremtiden, som ledd i en intervju-undersøkelse.
Svarene viser at mange av de langsiktige utviklingsbehovene i disse næringene er sammenfallende – på tvers av de tradisjonelle bransjegrensene.

Trenger samme kunnskap

Informantene i undersøkelsen, som vi i Sintef gjorde for Forskningsrådet og Innovasjon Norge, kommer fra olje og gass, havbruk, fiskeri, skipsfart og fornybar havenergi. Media har for lengst fortalt hvordan disse bransjene ser for seg fremtiden. Oppdrettsmerder og vindmøller til havs, førerløse skip og oljeutvinning i ugjestmilde strøk, er noen stikkord.
De konkrete løsningene som trengs, enten det gjelder design av fremtidens laksemerder eller forankringssystemer for havvindmøller, må nødvendigvis utvikles bransjevis. Men på veien dit behøver de nevnte næringene mye av den samme grunnleggende kunnskapen, ifølge intervju-undersøkelsen.

Sløsing

Om havromsnæringene skulle velge å løse disse felles forskningsoppgavene hver for seg, vil de sløse med sine egne og fellesskapets penger. Det ville jo være lite produktivt om alle bransjene måtte gjennom den samme prøvingen og feilingen før de kom seg videre.
Intervjusvarene er interessante også om de leses som en opptakt til regjeringens arbeid med en egen havstrategi. Havstrategien legges frem til våren. Den vil legge premissene for hvordan havet kan utnyttes, overvåkes og forvaltes på bærekraftig vis.

Grønne gevinster

Som et matchende bakteppe viser undersøkelsen vår at nettopp grønne gevinster er den røde tråden i kunnskapssatsingene som alle havromsnæringene ønsker seg. Her er temaene som går igjen:

Miljøteknologi. Energieffektivisering. Lavere CO2-utslipp. Økt bruk av fornybar energi, som havvind. Reduserte utslipp til vann. Dette er gjengangere i svarene. I tillegg ønsker aktørene økt kunnskap om hva ulike teknologier gir av miljøbelastninger. De ønsker seg også fjernstyrte undervannsfarkoster som kan benyttes til miljøovervåking og miljøkartlegging.
Naturens krefter. Klimaendringer og operasjoner lengre nord øker behovet for viten om hvordan konstruksjoner i havet påvirkes av naturkrefter som bølger og vind. Aktørene ønsker seg også mer nøyaktige strømmodeller.
“Big data”. Store datamengder fra miljø- og ressursovervåkning vil strømme inn. Da trengs også effektive løsninger som gjør “big data” tilgjengelig for beslutningsstøtte og forhåndsvarsling.
Energi. Fornybar energi og/eller grønne energibærere, alt fra hybride løsninger til rene batterisystemer, kan redusere karbonfotavtrykk og kostnader.

Krever åpenhet

I tillegg er mange behov sammenfallende innenfor materialteknologi (på fellesønskelisten står blant annet materialer med integrert sensorteknologi), vedlikehold/sikkerhet (sikrere og samtidig billigere løsninger) og automatisering, herunder fjernstyrte droner til forvaltning/overvåking av store havområder.
Flerfaglig samarbeid på disse feltene vil kreve åpenhet over industrigrenser og oppheving av gamle hegemonier. Til dette trengs felles møteplasser, nasjonalt og internasjonalt.
Undersøkelsen viser også at regelverk og rammevilkår oppleves som barrierer av hver fjerde deltaker. Likevel er viljen til samarbeid absolutt til stede. Så er det også mye å vinne. Norge har seks ganger mer hav enn land. Her ligger store muligheter som ennå ikke er utnyttet. Suksess nettopp på de nevnte områdene er avgjørende for å sikre Norges fremtidige konkurranseevne i havrommet.
Innlegget er først publisert i Sysla.no