Streiken som retter baker for smed

Historien er full av fortellinger om folk som ville løse et problem, men endte opp med å skape et nytt. Dette ble særdeles godt beskrevet i Johan Herman Wessels dikt «Smeden og bageren» -trykket første gang i 1774. En straffer den som ikke har skyld, mens den skyldige går fri. Det er vanskelig å finne en mer presis beskrivelse av streiken i hotell- og serveringsnæringen akkurat nå.

I stedet for å rette søkelyset mot det egentlige problemet, et NAV-system som bruker uker og måneder på å behandle helt ordinære sykepengesaker, velger de streikende å rette kravet sitt mot arbeidsgiverne. De vil at bedriftene skal forskuttere sykepenger langt utover dagens  arbeidsgiverperiode. Det kan høres ut som et sympatisk krav. I praksis er det en økonomisk tragedie for en av landets mest likviditetssvake næringer.

Hotell- og serveringsbransjen består ikke bare av mange konsern med milliardoverskudd. Den består for det meste av små restauranter, familiehoteller, sesongbedrifter og serveringssteder  som lever av marginer så små at én dårlig måned kan velte hele bedriften. Når disse bedriftene blir pålagt å forskuttere sykepenger i månedsvis mens de venter på NAV og samtidig ta risiko for at NAV ikke innvilger kravet, er det ikke lenger snakk om arbeidstakernes rettigheter. Det kan bli et spørsmål om å være eller ikke være for mange bedrifter.

Vi løser ikke NAVs sendrektighet ved å sende regningen til småbedriftene. Vi løser ikke en systemsvikt ved å skyve byrden over på små bedrifter. Vi skaper heller ikke et trygt arbeidsliv ved å gjøre det mer risikofylt å skape arbeidsplasser. Det er nettopp det som blir konsekvensen. Når arbeidsgiver må ta større økonomisk risiko blir det mindre attraktivt å ansette unge, nyutdannede, folk med hull i CV-en eller helseutfordringer. Resultatet blir et mer ekskluderende  arbeidsliv, ikke et tryggere.

Midt i dette står NAV – et system som i årevis har vært preget av etterslep og manglende digital samhandling. Dette er ikke arbeidsgivernes ansvar. Det er arbeidsministerens ansvar. Det er staten som har bygget et system som ikke fungerer tilfredsstillende for syke arbeidstakere. Det er staten som har skapt reglene og systemene og det er staten som må rydde opp.

Det er derfor streikekravet bommer så grovt, det «retter baker for smed». De lar NAV slippe unna, mens småbedriftene får regningen. Det er ikke solidaritet eller rettferdighet. Det er en løsning som gjør vondt verre. Det er fullt legitimt å streike for bedre vilkår. Men, når streiken samtidig rammer en næring med lav likviditet og høy risiko må vi tørre å stille de ubehagelige 
spørsmålene.

Hvorfor skal mindre servicebedrifter betale for NAVs treghet? 

Hvor lenge skal arbeidsministeren slippe unna ansvaret for et NAV som ikke leverer?