Venn eller fiende: Det private næringslivs rolle som aktør i kommunenes økonomiske handlingsrom.

I Sunnmørsposten leder tirsdag 27. august ble det satt fokus på den stramme kommuneøkonomien i Møre og Romsdal. Det ble vist til en ferske tall fra KS som viser at tre av fire kommuner i fylket bruker mer penger enn budsjettert og at kommunene i Møre og Romsdal har det tøffere økonomisk enn ellers i landet.

Majoriteten av kommunen i fylket har mer gjeld, dårligere driftsresultat og mindre på bufferkontoen enn gjennomsnitt. Halvparten av kommunene hadde i tillegg røde tall i regnskapet for 2023 mot fem året før.

Kommunene har fått økende forpliktelser innen helse og eldreomsorg samt slitne ansatte med økende arbeidsbelastning, grunnet endeløse innsparinger og nedskjæringer. Staten tilbyr det som minner om almisser i økte rammeoverføringer i møte med kommunenes økte kostnader. Kommunenes økonomiske handlingsrom kan best beskrives som tvangstrøyer krympet i vask.

Næringspolitisk selvskudd
Økonomisk handlingsrom er noe kommunen må skaffe selv, er konklusjonen på Sunnmørspostens lederartikkel. Med det bakteppe blir det for undertegnede vanskelig å skjønne logikken bak ledelsen i Sula Arbeiderpartis utrettelig kamp mot Flakk gruppens planlagte milliardinvestering i kommunen, Sula Gondol. Det hele fremstår som en logisk brist når lokallaget til et av Norges eldste og største styringsparti, fremstår som den politiske fløyen til interesseorganisasjonen Vern om Sula.

Partiet har gjennom handling, formelt inntatt rollen som protestparti og næringslivets nemesis. Sula Arbeiderparti har lagt ned en formidabel innsats i å påføre kommunen et næringspolitisk selvskudd.

Verdiskapingspotensial på sølvfat
Dette er en massiv investering som minimalt belaster kommunens budsjetter, men investeres i kommunen fra en ekstern aktør og kan gi en solid vitamininnsprøytning og vekst i kommuneøkonomien. Alt av infrastruktur, prosjektering og arbeid blir betalt av Flakk Gruppen. Innbyggerne og næringslivet i Sula kommune får uante muligheter servert på sølvfat når det legges til rette for at 150. 000 VISA kort, årlig kan passere gjennom Langevåg sentrum. Og når Turistundersøkelsen fra Visit Norway 2023, viser at hver turist i snitt legger igjen 28.595 kroner i løpet av ferien, trengs det verken kalkulator eller samfunnsøkonomiske analyser for å skjønne verdiskapingspotensialet.

En massiv investering på flere hundrede millioner i bygningsmassen i og rundt Devoldfabrikken bereder grunnen for å tilføre kommunen en kraftig vekst i antall arbeidsplasser. Økt stedsattraktivitet styrker sjansen for nåværende og fremtidig næringsliv å tiltrekke seg relevant kompetanse fra inn og utland. Slike framtidsrettet og verdiskapende satsninger med regionale ringvirkninger er ikke hyllevare i Kommune-Norge.

En syretest for lokaldemokrati og bærekraftig distriktspolitikk
Med sifrene 21 for og åtte mot gondol under avstemningen i kommunestyret 25. juni, vil det være oppsiktsvekkende om lokaldemokratiet blir tilsidesatt og overprøvd i denne saken. For det er ikke hverdagskost i en kommune at en lokale investorer/utvikler, banker på døren til rådhuset, med tilbud om å ta regningen for et unikt utviklingsprosjekt i milliardklassen.

En investering som for generasjoner vil komme kommuneøkonomien og innbyggerne til gode. For å finne en lignende satsning i Sula kommune, må vi tilbake til 1886. Da Ole Andreas Devold kjøpte gården Langevåg med elv og kvern og den første fabrikken ble reist ved osen av Langevågelva. Resten er historie, den kan gjentas, i ny drakt og kontekst. Men dette fordrer at lokaldemokratiet blir sett, hørt og verdsatt.

Kommunalminister Erling Sandes beslutning i denne saken vil bli betraktet som en syretest på Senterpartiets distriktspolitikk, og vil garantert gi gjenklang i valgkampen 2025.

Av styreleder Henrik Dalelid Vedde i Sula Fremskrittsparti