ANALYSEUnder prismekronene på Hotel Bristol i Oslo samlast offshorereiarane og resten av shippingbransjen seg denne veka på Norges Rederiforbunds årskonferanse.Under dei same prismekronene samlast og Fiskebåt, havfiskeflåtens arbeidsgivar- og bransjeorganisasjon seg tidlegare i år. Det er to ytterpunkt i næringslivet som har brukt dei staslege lokala som årets viktigaste møteplass.Medan fiskarane er midt inne i alle tiders opptur, med god lønsemd og stigande investeringsvilje, er det berre pessimismen som veks i offshore-bransjen. Men den stigande pessimismen kan pussig nok vere ein fordel.Til sommaren spår Rederiforbundet 111 offshore-farty og 23 riggar i opplag, og ventar at ytterlegare 1000 sjøfolk kan misse arbeidet i løpet av året.Frå shippingsjef Kristin Holth i DNB er bodskapen vesentleg tøffare enn for berre eitt år sidan: No er heile bransjen i ein situasjon der det blir forhandla eller diskutert refinansieringsløysingar. Og i staden for eit vendepunkt i 2017 må bransjen vente til 2019 før den får sjå teikn til at det snur. (Har ho rett må både skipsverft og utstyrsleverandørar belage seg på å vente i fleire år før offshorereiarane blir store kundar igjen.)Holth sitt råd til reiarar som vil ha arbeidsro, og sleppe nok ein forhandlingsrunde med långivarane om eit år eller to, er å få på plass ei refinansieringsordning som varer inn i 2020. Korkje Havila Shipping eller Island Offshore sine refinansieringsplanar strekkjer seg så langt.Les meir: og Både Havila og Island Offshore starta til dømes sine samtalar med långivarene i fjor, og tidshorisonten i deira planar er truleg prega av at pessimismen ikkje var like sterk i starten av forhandlingane som no.Det positive, sett frå aksjonærane og selskapa si side, er at pessimismen kan få både bankar og obligasjonseigarar til å mjukne meir. Dess lenger nedturen varer, dess større er faren for at reiarlaga ikkje vil klare seg. Det handlar om kriseforståing, der risikoen for å tape alt om det blir køyrt for tøft står klarare fram. Pussig nok kan eksisterande eigarar og selskapa ha fått styrka, ikkje svekt, sin forhandlingsposisjon på grunn av den stigande pessimismen.Pessimismen kan og framskunde og forsterke ein opptur. Når trua på at det skal vere ille lenge tek tak, stimulerer det til å kvitte seg med skip. Farstad Shipping har annonsert sal av eldre tonnasje. Reiarlaget har alt seld unna, stort sett med tap, og er enno ikkje ferdig. Desse skipa kjem neppe i marknaden som konkurrent for den norske offshoreflåten. Fleire skip vil ende som spikar og mange bestilte, men ikkje påbegynte skip ved kinesiske verft blir aldri levert. Dess lenger dei dårlege tidene varer dess større blir effekten. Offshore-analytikar Synnøve Gjønnes i Pareto har kartlagt status for plattformforsyningsskip i ordre og konkluderer med at 64 av i alt 230 bestilte skip aldri kjem til å bli levert.(Desse skipa, i tillegg til dei som ligg i opplag, gjer at det er mykje overkapasitet som må bort før reiarane får full effekt av ein eventuell ny opptur for oljebransjen.)Men at pessimismen i dag kan få ein postiv effekt framover betyr ikkje at det blir lett.Rekn med at stadig fleire offshorereiarlag og riggselskap går frå å snakke om samtalar med kreditorane til å snakke om forhandlingar. Sjølve mengda av selskap, bankar og obligasjonseigarar blir ei stor påkjenning på apparatet som skal handtere prosessen. Det er grenser for kor mange som har kompetansen som skal til. Mange aktørar gjer det og meir krevjande å halde oversikta. Spesielt for bankane, som neppe ønskjer at ei "snill" løysing hos eitt selskap hos ein låntakar skal gi smitteeffekt i forhandlingane med andre. Men utsiktene til å ende som eit gigantisk reiarlag er neppe fristande for bankane heller. Den frykta kan gjere at reiarlaga kanskje har sjanse til å få bankane til å strekke seg lenger enn dei ville for berre eit halvt år sidan.