ANALYSE- Fiskarane ser neppe nokon effekt dei næraste 20 åra. Viss eg var skjelloppdrettar ville eg fulgt meir med, seier forskar Knut Yngve Børsheim ved havforskingsinstituttet.Børsheim er ekspert på havforsuring, og er mellom anna medforfattar i ein rapport om konsekvensane av havforsuringa for sjømatnæringa på Vestlandet som Vestlandsforsking gav ut i 2015.Spørsmålet om konsekvensane av menneskeskapte CO2-utslepp i atmosfæren handlar stort sett om klimaeffekten. Konsekvensen av eit surare hav kjem i skuggen, sjølv om dei kan vere vel så alvorlege.CO2-gass blandar seg i sjøvatn og dannar kolsyre, det same som får mineralvatn til å boble. Meir CO2-utslepp aukar CO2-opptaket i havet. Det er enkel kjemi.Meir CO2 i vatnet betyr at havet blir surare. Det blir ikke surt, men mindre basisk, for å vere presis. Den endringa betyr uansett noko.Eit surare hav reduserer mengda kalk i vatnet, kalk blant anna skjel brukar til å bygge skal og som er grunnlaget for korallrev. Utan skal ligg skjel tynt an. Kalk er ikkje byggestoff for skalet til kreps, som krill og raudåte, men dei hardaste delane av skalet er forsterka med kalk. Krill, raudåte og liknande krepseartar er grunnlaget for rike fiskeri, så dei bør helst ha det bra.Forsøk har vist at forsuring og går ut over egg og fiskelarvar, men i ulik grad. Torsken viser seg svært robust, medan sild og hyse vart meir påverka. Og forsøk med hummar viste auka misdanningar på individ i eit tidleg stadium.Kald sjø kan ta opp meir CO2 enn varmt vatn, noko som gjer at havet nær polane - der vi er - er meir utsett for ei forsuring enn varmare strok. I gjennomsnitt er overflatevatnet i verdshava i dag 26 prosent surare enn for 200 år sidan - før den industrielle revolusjonen - i følgje Miljødirektorartet. I deler av Norskehavet er overflatevatnet blir 30 prosent surare dei siste 30 åra.Børsheim er nøye med å understreke at sjølv om vi veit at auka CO2-utslepp forsurar havet så veit vi stort sett lite om konsekvensane for biologien.Trøysta er at forskingsinnsatsen for å kartlegge verknaden av forsuringa er raskt aukande.I 2003 vart det publiserte fire vitskaplege artiklar som innheld søkeordet "Ocean acifidication” (forsuring av havet, red.merk) i databasen ISI Web Of Science. I 2008 var det 100, i 2011 345 og i 2016 854 vitskaplege artiklar.Vil eit surare hav gi oss mindre mat, eller vil planter og dyr i havet tilpasse seg til endringane? Det veit vi altså førebels lite om, trass auka forskingsinnsats.Men kunnskapen er i alle fall stor nok til å konkludere med at det kan få negative konsekvensar for livet i havet.Dermed blir det eit politisk spørsmål. Skal vi halde fram med det eksperimentet som CO2-utslepp er, eller bør vi sette på bremsene?