Hybridkrig i horisonten: Er Norge klar for en ny type konflikt? 

Scenarioet utvikler seg slik: 

Flere høyspennforbindelser og en sentral trafostasjon i Nord-Norge faller ut. Inspeksjonsteamet finner fysiske skader, men ingen tydelig årsak. Så rapporteres GPS-forstyrrelser i grenseområdene mot Russland. Kort tid etterpå blir Nordlink-kabelen til Tyskland blir kuttet. Reparasjonstiden estimeres til flere måneder. 

Telekommunikasjonselskaper melder om omfattende problemer i hele landet. Hundre tusen er uten mobildekning. Et nytt angrep rammer kraftsystemet i vest, nær Bergen. Kontrollanlegget er totalskadd, og gassanlegg og raffineriet går over på nødstrøm. Falske nyhetsmeldinger sprer seg i sosiale medier, folk får panikk. 

Plutselig er GPS-signal tilbake, men nå har fly falske posisjonsdata. IT-systemene er kompromittert, og angriperne har hatt innsyn i sanntidsdata. Statnett går over til manuell drift. Bankens kjernesystemer går ned. Elektronisk betaling stopper og kun kontanter fungerer. Men kontanter har ingen lenger. Et fly forsvinner og ble senere meldt styrtet. 33 personer er fryktet omkommet. 

Et kanskje ekstremt scenario, men samtidig svært likt trusselvurderingene myndighetene har lagt fram. 

Den nye trusselvurderingen for 2026 fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), samt tankespillet, viser at både myndigheter og næringslivet må styrke samarbeidet for å beskytte kritisk infrastruktur.  

–  Når Forsvaret, sivile myndigheter, næringsliv, frivillige og befolkningen trekker i samme retning, blir vi i Norge bedre rustet til å møte både kriser i hverdagen, og de mest alvorlige scenarioene, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik under presentasjonen av trusselvurderingen forrige uke.

Han er tydelig:

–  Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. 

Ifølge forsvarsministeren utgjør Russland den største trusselen mot Norge. PTS beskriver etterretningstrusselen som betydelig. 

Regjeringen omtaler nå 2026 som et totalforsvarsår. Forsvaret får 180 milliarder kroner, 4,2 milliarder mer enn i fjor. Det inngås store avtaler: fregatter skal fra Storbritannia, ubåter fra Tyskland, langtrekkende presisjonsvåpen fra Sør-Korea. Hele Europa ruster opp etter flere tiår med nedbygging av forsvaret, og prisene stiger dermed.  

Men er Norge forberedt? Ikke bare militært, men som samfunn?  

Norge står overfor en stadig mer sammensatt trussel: en hybridkrig der tradisjonell militær makt blandes med ukonvensjonelle virkemiddel som blant annet cyber-angrep, sabotasje og desinformasjonskampanjer. 

Spenningene mellom Russland, Kina og USA har økt markant. Russlands angrepskrig mot Ukraina går inn i sitt femte år, mennesker i Gaza blir drept til tross for våpenhvile, og gjentatte ganger er flyplasser i hele Europa stengt kort tid etter hverandre på grunn av droneaktivitet. Senest i romjulen gikk trolig Russland til angrep på polsk strømforsyning. Samtidig har USA truet med nye tollmurer mot allierte, truet Grønlands suverenitet, og utfordret folkeretten ved å fange og fengsle Venezuelas president Nicolás Maduro Moros.   

Hendelsene de siste årene viser to ting: Den gamle verdensordningen er i oppløsning, og den gamle måten å føre krig på er heller ikke aktuell lenger.  

Det som Sveriges statsminister Ulf Kristersson sa om Sverige, gjelder snarlig også oss: Vi er ikke i fred, og ikke i krig. Det mellomrommet har blitt det nye normale. Det gjør situasjonen farlig og komplisert, fordi forsvarsallianser, forsvarssystemer og folkerett i stor grad er bygget på klar definerte skiller mellom krig og fred. 

Hva skjer når angrepene ligger i gråsonen mellom de to? 

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen peker på at virksomheter må forberede seg på trusselbildet og sikre tiltak. 

Men hva betyr det i praksis? 

På Vestlandskonferansen mente 89 prosent av deltakerne at et slikt angrep er realistisk. Nesten like mange mente at Norge ikke er forberedt til å håndtere et slik angrep.  

Når ingen vet om det er krig eller fred, om det er et angrep eller teknisk feil, blir reaksjonene usikre og trege. Og det er farlig. Fordi det er kun begynnelsen. 

Et sentralt spørsmål melder seg: Utløses NATOs artikkel fem i en slik uklar situasjon? Og hvis ja, hvor mye må det til for at det regnes som angrep? 

Sofie Nystrøm, administrerende direktør i Fortified Technologies og tidligere NSM-direktør uttrykket bekymring under konferansen. Cyberangrep og hybridkrig er mindre kjent, allianser ikke tilpasset. Ofte er det ukjent hvem som står bak. Det vet aktører å utnytte strategisk. 

Gjermund Eide, seniorrådgiver i PR-byrået Kruse Larsen og tidligere militær rådgiver for NATOS daværende generalsekretær Jens Stoltenberg, uttrykker tillit til forsvarsalliansen, og argumenterer at NATO har forberedt seg på slike hendelser.  

Men i dette scenariet hjelper i første omgang ikke NATO eller forsvaret mye, i dette scenarioet er det sivile sektorer som angripes. 

Telekommunikasjon, datasenter, entreprenørene og strømforsyning henger tett sammen, men det mangler felles beredskap, som Nystrøm peker på. 

Og det kan utnyttes. 

Vi må øve mer, se forsvar og beredskap som helhet og jobbe sammen, fra kommune til bedriften og samfunnet. 

Som flere peker på: Forsvaret kan ikke løse disse problemer alene. Mye ligger på privatsektoren. Trenger de mer hjelp?

Budskapet fra Vestlandskonferansen er klart: Bedrifter og næringslivstopper, vær så snille og forbered dere. Ikke bare for deres egne virksomheter, men for hele landet.