Nesviks departement tapte i retten men gir seg ikkje
OMSTRIDD: Her er slaktebåten Norwegian Gannet i Hirtshals i Danmark. Reiarlaget vann første runde i striden med Nærings og Fiskeridepartementet.
Analyser

Nesviks departement tapte i retten, men gir seg ikkje

Kan Harald Tom Nesvik klemme tannkrem inn att i tuba? 

13.01.2019

ANALYSE

Det handlar om slaktebåten Norwegian Gannet, ei nyskaping i norsk oppdrettsnæring i regi av reiarlaget Hav Line, med tre aktørar frå oppdrettsbransjen i Hordaland som dei største eigarane; Kjell Haugland, Bård Sekkingstad og Konrad Sekkingstad.

Ideen er å slakte laksen ombord og levere til eit anlegg i Hirtshals i Danmark for vidareforedling. Heilt greit, meinte Mattilsynet på forespørsel frå reiarlaget.

Grunnen til at Hav Line i det heile tatt spurte er paragraf 17 i Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer. Sånn er den: "Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum. Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum. Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands»."

Matttilsynet i Hordaland tolka først regelen slik at Norwegian Gannet ikkje kunne levere fisk med skader i Danmark. Hav Line klaga og fekk medhald hos Matttilsynet sentralt, som ikkje fann at det var medhald i forskrifta eller i forarbeida til den for å sette ned foten. Eit nei ville vere eit alt for stort inngrep i korleis bedrifter kan drive verksemda si, meinte Mattilsynet sentralt: "Dersom førsteinstansen sin forståelse av paragraf I7 første ledd er riktig, pålegger den virksomheter en plikt til å lande all oppdrettet fisk i Norge. En slik plikt vil være inngripende overfor norske virksomheter sin rett til å innrette virksomheten sin og plikten bør være godt forankret i norsk regelverk.

Men Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), med fiskeriminister Harald Tom Nesvik i spissen, overprøvde Mattilsynet og nekta Norwegian Gannet på levere slakta, men usortert oppdrettsfisk i Danmark. Hav Line gjekk til retten og kravde forbodet oppheva, og fekk medhald. I ei midlertidig forføyning konkluderer Bergen Tingrett med at den : "mener at det er mest sannsynlig at Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften paragraf 17 i vedtak av 5. november 2018 er riktig, og at Omgjøringsvedtaket til NFD av 3. desember 2018 er uriktig.

"Departement har imidlertid ikkje tenkt å gi seg i følgje Kva som er neste steg er førebels ikkje besvart.

Bakgrunnen for paragrafen er å bevare omdømmet til norsk fisk i utlandet. Kor relevant er det i dag, der forbrukarar flest uansett kjøper porsjonspakka fiskeprodukt?

Det er og verdt å merke seg at det ikkje er snakk om fisk som er helsefarleg, og som kan bearbeidast for humant konsum i Noreg.

Kvifor kan ikkje departementet berre overlate dette til aktørane i marknaden?

Lars Lungreseth i bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene meiner det handlar om arbeidsplassar:

– Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, Danish Seafood Organisation har på si side klaga saka inn for ESA, som eit brot på EØS-avtalen.

Neste steg kan altså både bety fleire rundar i norske rettsalar og ei klagesak i ESA. Er det fornuftig tidsbruk frå departementet si side?

Det er ingen tvil om at ein suksess for Norwegian Gannet kan få store konsekvensar for andre aktørar i oppdrettsnæringa; slakteri, lastebiltransportselskap, emballasjebedrifter, brønnbåtreiarlag og foredlingsbedrifter.

Båten er bygd nettopp for å flytte oppgåver som i dag blir gjort av brønnbåtar, slakteri og biltransportselskap ombord i eit flytande slakteri, som leverer fisken direkte til kunden i utlandet.

Etablerte aktørar må kome opp med mottrekk, men ei streng tolking av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer er neppe svaret.Hav Line kan sikkert finne ei løysing for å sortere ut fisk ombord før levering, slik at departementet er fornøgd. Det er trass alt snakk om ein liten andel av fisken som skal sorterast ut. Det vil fordyre drifta av slakteskipet, men vil det stoppe heile prosjektet og ideen bak?

Neppe.

Den som håpar striden mellom Nærings og Fiskeridepartementet og Hav Line skal skjerme etablerte aktørar mot konkurranse frå nye aktørar med nye idear tar feil. Om det er lønsemd i ideen bak Norwegian Gannet vil dette og liknande prosjekt presse seg fram uansett. Du kan ikke uoppfinne ei oppfinning. Det er som forsøke å presse tannkremen inn att i tuba.

Publisert: 13.01.2019 06:00

Sist oppdatert: 20.02.2024 08:20

Mer om